Gå til innhold Gå til søk

Kommunevåpen

Historien om hvordan Ringerike kommune fikk sitt kommunevåpen skriver seg helt tilbake til 1964. Byvåpenet ble utredet og designet av førstearkivar Hallvard Trætteberg ved Riksarkivet i Oslo.

Ringerike kommunes byvåpen ble vedtatt i kommunestyret 4. november 1966 og godkjent ved Kongelig resolusjon 16. juni 1967.

Ringerike kommunes byvåpen: På rød bunn en gull ring
Ringerike kommunes byflagg:  På rød bunn en gul ring

Historikk

Etter korrespondanse og flere konferanser mellom Ringerike kommune og førstearkivar Hallvard Trætteberg ved Riksarkivet i Oslo, mottok kommunen
11. juni 1966 forslag til byvåpen fra Trætteberg med følgende begrunnelse:

”Ringerike bykommune er opprettet fra 1964 ved sammenslutning av den tidligere bykommune Hønefoss og de tidligere herredskommuner Norderhov, Hole, Tyristrand, Ådal og dertil Brekkebygda/Havigskogen av Krødsherrad.

Det nye Ringerike er altså sammensatt av 6 territorier. Av disse hadde landdistriktene så vidt vites ingen merker fra før. Hønefoss har i følge en kongelig resolusjon 1902 ført et merke, men dette er helt uheraldisk og har ikke elementer som etter mitt skjønn kan ha interesse for den nye kommune Ringerike. Det ble allerede ved sin fremkomst karakterisert av daværende riksarkivar Huitfeldt-Kaas som uheraldisk.

Kravene til et kommunevåpen er at det skal ha full heraldisk karakter og at det skal kunne nyttes både som skjold og flagg. Lov 29. juni 1933 forbyr kommuner å flagge med annet enn Norges flagg eller et av Kongen godkjent by-, herreds- eller fylkesflagg.

Våpnet skal inneholde bare ett metall og en farge, og det skal inneholde ett motiv. Dette skal ha stilisert silhuettform. Det må høre hjemme i eller samstemme med den heraldiske motivkrets som ble fastlagt i alle land i middelalderen i et system som siden har vært fulgt gjennom århundreders praksis. Man bruker her enten enkle geometriske figurer (skjold-delinger eller kors m.v.) eller dyr- eller plantefigurer m.v., men ikke rene naturbilder.

Når et nytt våpen skal velges, er det vanlig å ta hensyn til våpeneierens navn om dette gir anledning til et passende emnevalg. Og for byer eller distrikter er det naturlig å ta hensyn til stedets historie. For Ringerike vil begge disse hensyn kunne falle sammen, og begge kan peke på det motiv som jeg vil foreslå at man velger: en stor gullring på rød bunn. Eller om man skulle foretrekke det: seks mindre gullringer, sammenstillet på en bestemt måte. 

Den ene ringen vil svare til navnet Ringerike som enhetlig begrep helt fra sagatiden, og vil markere at vi har for oss et gammelt kongerike som nå er kommune. Det samme vil kunne gjelde for tre konsentriske ringer. De seks ringene vil kunne minne om den moderne sammenslutning av seks distrikter.

Navnet Hringariki = Ringerike er gammelt og er sammensatt av de to gammelnorske ord Hringr = ring og Riki = rike eller landskap.

Fargene rødt og gull er det naturlig å velge fordi Ringerikes gamle historie var knyttet til vår nasjonale kongeætt.

Gullringer, spesielt armringer, var tegn på kongeverdighet og høvdingmakt i norsk sagatid, og var fyrstegave. Ringen betød makt, rikdom og lykke. I sakral symbolikk har ringen eller sirkelen ved sin fullkomne geometriske form fått betydning av fullkommenhet og evighet.

Olav Haraldsson vokste opp på Ringerike hos sin mor Åsta og sin stefar Kong Sigurd Syr. Under sin kamp for å kristne Norge og organisere rikskongedømmet hadde han sikker støtte hos slekten på hjemstedet. På Ringerike vokste også hans halvbror opp, Sigurd Syrs sønn kong Harald Hardråde. Fra Harald Hårfagres sønnesønns sønn, kong Sigurd Syr på Ringerike, og hans dronning Åsta nedstammer den norske kongeslekt som hersket i vårt land til slutten av 1300 årene.

Det fins tidlige vitnesbyrd om kongeriket ved Tyrifjorden: ”Sigurd Hjort het en konge på Ringerike, større og sterkere enn enhver annen,” sier Snorre, ”og han øvet mange storverk, og det er en lang saga om ham” (men den er tapt). Sigurds mor var sønnedatter av Ragnar Lodbrok. Sigurd Hjorts datter Ragnhild ble en mektig dronning, gift med Halvdan Svarte, og derved stam-mor for Hårfagreætter, slik som hennes drøm hadde spådd. Da kong Halvdan var død ble liket ført hjem til Ringerike for å gravlegges der. Men stormennene fra naborikene gjorde også krav på liket fordi det ville gi gode åringer. Man skiftet det da i fire deler, men slik at hodet ble lagt i haug på gården Stein i Hole på Ringerike.

Til de praktiske hensyn ved valg av våpenfigur hører at den skal være lett å gjengi og lett å oppfatte på langt hold (flagg) eller i lite format (stempler og brevhoder). Det er som før nevnt også viktig at figuren har heraldisk tradisjon. Ringer har sterk posisjon i fransk og engelsk heraldikk i 1200 årene, som var mønsteret for tidlig norsk heraldikk. I engelske ætters våpenskjold varierte man motivet ved fargevekslinger eller ved å veksle med enten en ring eller flere i skjoldet. Ringfiguren må regnes som en av de fornemste i fransk-engelsk våpenkunst.”

I brev fra Fylkesmannen i Buskerud datert 16. juni 1967 står følgende:

”Ved kongelig resolusjon av 16. juni 1967 er bestemt:

”Vedtak av Ringerike kommunestyre 4. november 1966 om byvåpen for Ringerike godkjennes.

Byvåpenet blir: På rød bunn en gull ring.
Byflagget blir:  På rød bunn en gul ring.”

I det foredrag som ligger til grunn for resolusjonen er det tatt inn uttalelse av
6. juni 1967 fra Riksantikvaren, der det bl.a. er sagt:

 ”….Bystyret har vedtatt at våpenet blir ”på rød bunn en gull ring” (og har vedlagt tilsvarende tegning), men har tilføyd: ”Det er kommunestyrets mening at også flagget skal ha ”gull” ring” (refererende til at den vedlagte flaggtegning har gul ring). Når Riksarkivaren likevel må rå til at resolusjonsteksten bør ha ordene ”gul ring” i omtalen av flagget, er det av både tradisjonelle og rent flaggtekniske hensyn.

Etter fast heraldisk skikk, som er bygget på praktiske hensyn, må våpenskjoldenes gull eller sølv i flaggduk skiftes ut med gult eller hvitt. I heraldikken gjelder gull og gult som identisk, og det er fremtredelsesformen som avgjør om det ene eller annet bør brukes. I vaiende flaggduk er det ”stive” metall ikke naturlig. I kongeflagget er riksløven av gul duk, men på skjoldet på Utenriksdepartementets fasade av gull. Å belegge et parti av flagget med gull vil ikke være i og for seg galt, men lite praktisk, og neppe pent heller, fordi hensikten ved flagg er at lyset skal kunne skinne gjennom duken. – Resolusjonen bør derfor sette det normale ord ”gul” inn i punktet om byflagget – hvilket ikke utelukker at byen, om den ønsker det, kan eksperimentere med forgylling, og da kanskje helst på faner, hvor gull lettere kan komme til anvendelse.”

 

Publisert
09.11.2007
Sist endret
05.09.2011
Opprettet av
Tone Blütecher Dysthe

Kontakt oss

Ringerike kommune

Postboks 123 Sentrum
3502 Hønefoss

Telefon: 32 11 74 00
Telefaks: 32 12 50 30

Ansattes telefon og epost

Tjenestesteder A - Å

Følg Ringerike kommune på Facebook- følg oss på Facebook

Følg Ringerike kommune på twitter - følg oss på Twitter






send siden som epost Tips noen om denne siden

Kommunevåpen Ringerike kommune In English      Ringerike kommune  -   32 11 74 00  -  E-post: postmottak@ringerike.kommune.no  -  Webansvarlig: Evi Mathilassi Lien     Følg Ringerike kommune på twitter    

                                 
Google
Tilpasset søk