Gå til innhold Gå til søk

Om Pilgrimsleden gjennom Ringerike

Ringerike var et makt- og handelssentrum i førkristen tid, noe rike gravfunn bekrefter. På Ringerike møttes folk fra Hallingdal, Valdres og Oplandene. Det var også sterke forbindelser mot Viken og bygdene langs Vestfoldkysten. Den sentrale beliggenheten, sammen med godt klima og fruktbare områder, var grunnlag for rikdom og makt til høvdinger og småkonger.

Hønefoss er bygd opp omkring den 21 meter høye Hønefossen i Ådalselva. Alt på 1300-tallet var det kvernbruk i fossen. På 1600-tallet vokste sagbrukene fram, og i 1660-åra lå det 24 sager i fossen. Dette var grunnlaget for utviklingen av tettstedet. Hønefoss fikk kjøpstadsrettigheter i 1852.

Vandringen          

På vei inn fra Hole til Ringerike går den gamle middelalderveien oppover Bergerbakkene mot Norderhov kirke. På venstre side ligger Juveren naturreservat, en av de nyeste og minst gjengrodde elvebuene som er dannet av Storelvas meandrering på vei mot Tyrifjorden.

Norderhov

På Norderhov, eller det gamle Njardarhov, guden Njords hov, møtes hedensk og kristen middelalder. Norderhov er ett av flere eksempel på at det ble bygd kirke i nærheten av det gamle kultstedet. En regner at Norderhov kirke ble bygd sist på 1100-tallet.

På Norderhov gamle prestegård ligger Ringerikes Museum med forskjellige utstillinger, blant annet om dikteren, eventyrsamleren og biskopen Jørgen Moe. Her er hjemmefrontmuseum og utstillinger fra Ringerikes forhistorie. I Svenskestua finnes minner om den mektige prestefrua Anna Colbjørnsdatter og svenskeslaget i 1716. Museet har også en ikonsamling.

Det brune huset, Munkestua er trolig fra ca. 1500-tallet , og Munke-kjelleren under kan være fra før 1200-tallet. Alder og navn leder oss til å stille spørsmål om dette har vært et overnattingssted for pilgrimer.

At Norderhov har vært et religiøst samlingssted i lange tider ser en også av de store gravfeltene fra jernalderen på Trygstad, Tandbergmoen og Stavhella. Ringåsen ligger i øst, her finnes også gravhauger. På gården Veisten ble en svær gravhaug åpnet i 1713 iflg. fogden Iver Wiel. I gravkammeret lå levninger etter en stor person.

Ovenfor Hesselberg tar den gamle ferdselsvegen fra middelalderen av til venstre. På toppen av bakken kommer vi til Stavhella. På Stavhella er det registret minst 25 rundhauger fra yngre jernalder, år 600-1000. Et par hundre meter vest for Stavhella lå for 700 år siden Tandberg kirke. Det var en steinkirke, med kristne graver. Kirkegodset ligger i dag i Mariakirken i Oslo.

Veien til Haug kirke

På nordsida av Tandbergmovegen er den gamle vegen dyrket opp. Leden følger driftsvegen i skogkanten langs østsida av åkeren. Etter ca. 1 km vandring gjennom skogen kommer vi fram til Sætrangsgårdene. Her sto engang en stor bauta med runeinnskrift, kalt ”Sætranggråen”. Bautaen ble fjernet i forrige århundre på grunn av stor trafikk i hagen og graving etter en skatt som skulle vært gravd ned. Fra Sætrang går leden 100 m langs fylkesvegen før den tar av til venstre mot Haug kirke.

Haug kirke og Haugsbygd

Haug kirke er en middelalderkirke fra 1100-tallet. Her ligger hedenske graver med store hauger side om side med kristne graver. Det opprinnelige kirkeskipet eksisterer fremdeles, men er noe forlenget. Kirka ble restaurert og forlenget i 1712. Siste ombygging ble gjort i 1878.

Pilgrimsleden følger videre Harehaugveien som her er sammenfallende med middelalderveien og biskop Jens Nilssøns reiserute i 1594. Herfra har vi den fineste utsikten over Hønefoss. På høydedraget vest for Hønefoss ligger Veien kulturminnepark, et av Østlandets største gravfelt.

På toppen av bakken svinger Harehaugveien og pilgrimsleden til venstre. Her kan nevnes et interessant gravfunn, vikinggraven ved gården Gjermundbo, 1 km sørøstover. Vi tar til venstre inn på Torp-veien. *Syklister bør følge Harehaugveien til høyre.

Åsbygda

På åsen vest for Torp ligger et verneverdig naturområde, Aurenhøgda. Dette er tilførselsrøret til en vulkan fra permtiden, dvs. for ca. 250 mill. år siden. Vi følger den gamle almannaveien videre nedover, og tar til høyre over Aurebeck, dvs. Aurdalsbekken.

Leden går forbi tufter etter flere husmannsplasser under Honerud, og videre fram til Askilsrud. Her gikk almannaveien rett fram. Den ligger fremdeles godt synlig, delvis med hulvegspreg, i eiendomsgrensene nordover forbi Gundersby og Skaug, men enkeltstrekninger er blitt borte. Vi må derfor svinge til høyre og følge gårdsvegen opp på gangvegen langs riksvegen for å komme videre.

Ved Åsbygda skole følger leden gangvegen under riksvegen, og fortsetter langs Gamleveien inn i Jevnaker kommune. Gamlevegen er del av Den Bergenske Kongevegen, bygd omkring år 1800, og svært typisk for den tids vegbygging, dvs. som franske chausseer, rette strekninger, bakke opp og bakke ned.

Omkring 400 meter fra skolen kommer vi til gården Skogstad på venstre side. Almannavegen fra middelalderen gikk nedenfor gården, forbi Hundlandet og Aslaksrud. Langs vegen ved Hundlandet er det funnet ei helle med svært interessante runer fra omkring 1190. Når vi kommer ned til riksvegen igjen, har vi forlatt Ringerike kommune og Buskerud fylke. Vi står ved inngangen til Hadelandskommunen Jevnaker i Oppland.

Last ned:

Pilgrimsleden gjennom Ringerike Kommune.pdf (Brosjyre med kart på 4 sider)

Pilgrimsleden kart med beskrivlese.pdf  (2 sider)

Publisert
08.08.2012
Sist endret
10.02.2016

Selvbetjening

Les mer

Kontakt oss

Kulturleder
Marja Lyngra Høgås
Mob: 41 33 70 72

Kulturkonsulent
Victoria Irene Koch 
Mob: 47 25 32 15

Besøksadresse
Rådhuset, Oslov. 1
3511 Hønefoss

Postadresse:
Postboks 123, Sentrum
3502 HØNEFOSS



send siden som epost Tips noen om denne siden

Kommunevåpen Ringerike kommune    Ringerike kommune - 32 11 74 00 - e-post: postmottak@ringerike.kommune.no - Kontakt nettredaksjonen     Følg oss på Twitter Linkedin

                                 
Google
Tilpasset søk