Hvordan ta vanskelige samtaler med de unge?

Vil gjerne vite

De siste ukene har vi i Ringerike kommune satt søkelys på rusbruk blant unge. Det har skjedd gjennom foredrag, møter på de videregående skolene og gjennom media. En del foresatte ble nok noe overveldet av å få informasjon om at bruken av ulovlige rusmidler er ganske normalisert på fest. Mange tenker at de nå må snakke med ungdommene sine om rus, eller andre problemstillinger som kommer på agendaen med tenåringer i huset.

- Vi vet at de aller fleste foreldre er opptatt av å få vite hvordan ungdommene våre EGENTLIG har det, sier Anita H. Holtan som er helsesykepleier ved Ringerike videregående skole.

- Vi voksne ønsker gjerne å få vite mest mulig om hva ungdommen holder på med, hvem de er sammen med, og i alle fall vil vi vite det dersom de utsetter seg for farer eller har det vondt. Men utfordringen er jo å få ungdommene til å fortelle oss det, når det gjelder som mest.

Gode råd fra fagpersonene: Vi har utfordret leder for skole- og ungdomshelsetjenesten, Elin Tidemann Klevberg og Anita H. Holtan, helsesykepleier, til å dele noen gode råd om hvordan vi kan ta de vanskelige samtalene med ungdommene våre!
(foto: Ringerike kommune)

Tør ikke dele

Sammen med avdelingsleder for skole- og ungdomshelsetjenesten, Elin Tidemann Klevberg vil Anita forsøke å gi foresatte noen råd og verktøy slik at en kan legge til rette for de vanskelige samtalene.

- Men det er viktig å huske på at vi voksne ikke kan forvente å få vite om alt ungdommene våre driver med, for de både trenger og skal ha privatliv i denne viktige løsrivelsesfasen som ungdomstiden er.

Hva sier ungdom om grunner til at de velger å ikke være åpne om viktige temaer ovenfor sine foreldre?

- Noen ungdommer forteller at de ikke tør å være åpen med foreldrene sine om bruk av narkotika på fester. Grunnen er at de frykter eller forventer negative konsekvenser, som for eksempel at de ikke lenger får delta på fester. I tillegg er mange ungdommer redde for å skuffe foreldrene sine, fortsetter Holtan.

- Vi opplever at de ønsker å ta hensyn til sine foreldre. Mange sier at de velger å skåne mor eller far for det vonde som de opplever, fordi de synes de voksne har «nok». De vil ikke forårsake sterke bekymringer hos de voksne som igjen kan føre til en overreaksjon. Andre igjen sier at foreldrene aldri vil kunne forstå dem, eller at de forventer å ikke bli møtt på en god måte. Dette kan skyldes at de tidligere har dårlige erfaringer med å fortelle ting.

Så hvordan starte praten?

For mange foreldre kan det være utfordrende å snakke om ulike problemstillinger uten å virke formanende. Det er lett å si Nei, du må ikke bruke dop! Hva gjør en for å starte praten og få til en god samtale?
Anita Holtan er klar:
- Det er lurt å ikke komme med en fasit, men i stedet undre deg sammen med ungdommen omkring et tema. Sånn sett er de rusforebyggende foredragene vi hadde i Ringerike nylig en gavepakke! Dersom ungdommen din hørte samme foredrag som deg, så snakk om det som ble sagt på foredraget. Hva berørte deg?

Si for eksempel: «Jeg synes det var en veldig sterk og trist historie. Hva tenkte du om det foredragsholderen sa?» Eller «Jeg skjønte nå at det er ganske vanlig at noen ungdommer bruker kokain og andre ting på fester her i Ringerike. Hva tenker du om det?»

De som jobber med ungdom har stor tro på det å være undrende sammen, og at det vil få frem hva ungdommen tenker.
- Da kan vi få til en god samtale. Når noe virker truende for våre barns trygghet, setter det gjerne i sving sterke følelser hos oss. Da er det lett å «miste hodet» og vi uttrykker oss gjerne med sterke ord og meninger. Når vi gjør det, virker det gjerne veldig lukkende for samtalen for ungdommens del. De forstår det fort som noe de bør la være å snakke ærlig om.

Oppfordrer til undring framfor formaning: Helsesykepleierne i Ringerike oppfordrer foreldre til å undre seg og tenke høyt sammen med ungdommene sine om ulike tema.
(foto: Ringerike kommune)

Konkrete tips

Hvordan nå inn til ungdommen?

1. Legg til rette for samtalen. Sett av tid til samtalen. Spør ungdommen om det er greit at du tar opp temaet nå eller når det kunne passe for ungdommen. Tenk igjennom hvilke følelser du selv har rundt temaet, før det tas opp. Hvis du er bekymret, sint eller redd, kan det være lurt å vente til man selv har roet seg. Dette gjelder også ungdommen. Ved å vente til et avtalt tidspunkt, vil det være større sjans for refleksjon. En fin åpning til samtalen kan være “denne samtalen har jeg fordi jeg bryr meg om deg/er glad i deg”.

2. Våg selv å være sårbar. I relasjonen til ditt barn vil det være viktig at du selv kan fortelle om opplevelser som har vært såre eller vanskelige for deg. Slik er man er en god rollemodell på det å snakke om følelser og det blir mer åpenhet om å snakke om det vanskelige. Dette er lurt å alltid gjøre. Også når det ikke har vært vanskelige hendelser for den unge.

3. Lytt og forstå ungdommens perspektiv først. Når ungdommen føler seg hørt og anerkjent for sine følelser, er de mer mottakelige og det er større sjans for at de reflekterer over løsninger selv.

4. Still åpne spørsmål, istedenfor å komme med påstander. Ved å stille spørsmål vil ungdommen tenke selv og reflektere underveis i samtalen. Og sjansen er større for at man kan sammen komme frem til en løsning. Ordet “fortell” kan også være ganske magisk.

5. Si alltid til den unge at de skal ringe deg om det skjer noe vanskelig. Og at dette gjelder samme hva som skjer.
(og dersom ungdommen din faktisk ringer når hun har tabbet seg ut ved å ha drukket for mye eller blitt dårlig, og ber om å bli hentet; vær raus. Vent med «alvorspraten» til dagen etter.)

Målet er tillit

- Målet er å få til “den gode samtalen” rundt et vanskelig tema, sier avdelingsleder Elin Tidemann Klevberg. Samtalen kan også være til hjelp for den unge som får muligheten til å reflektere rundt viktige spørsmål.

- Derfor gir en slik samtale oss mulighet til å nå inn til ungdommen på en helt annen måte, enn om man kun snakker om hyggelige ting. Man blir kjent på en ny måte.
Klevberg oppfordrer den voksne til å kjenne litt på egne reaksjonsmønstre i en slik samtale. Skaper du tillit eller kommer du med pekefingeren?

- Målet er jo at ungdommen alltid skal tørre og ringe hjem om noe vanskelig skjer der ute, at den voksne er den trygge å komme til.
Hun minner om at øvelse gjør mester.

- Om samtalen ikke skulle gå slik man ønsker, så kan man si unnskyld og prøve igjen og igjen. For det viktigste er at den voksne tar ansvaret for å få til “den gode samtalen”. Og alle trenger å øve på den.