Du er her: Hjem / Kultur og fritid / Kulturrunden

Innhold

    Kulturrunden

    Kart over kulturrunden. Alle 16 punkter på runden er markert inn i kartet.

    Om kulturrunden

    Kulturrunden består av 16 plakater som er plassert på viktige historiske punkter i byen. Plakattekstene og bildene formidler hvordan byen har vokst fram og endret seg fram til i dag. Ved å skanne mobiltelefonen mot en QR-kode vil det framkomme en lengre historisk tekst. Den samme teksten vil du finne hvis du søker etter Kulturrunden på Ringerike kommunes nettsider.

    Hensikten med Kulturrunden er å gi kunnskap og skape interesse for byen vår blant innbyggerne og folk som besøker byen.

    En kartskisse viser hvor plakatene er utplassert, og vi håper folk oppsøker disse stedene eller gjennomfører hele Kulturrunden som en tur.

    Bidragsytere

    Fra venstre: Kirsten Orebråten, Fridthjof Jørgensen, Per H. Stubbraaten, Runar Krokvik, Anne Gro Christensen

    Kostnadene til prosjektet er dekket av Ringerike kommune og SpareBankstiftelsen Ringerike i fellesskap. En stor takk til begge!

    Ordfører Kirsten Orebråten har vært initiativtaker til Kulturrunden og har sammen med en gruppe byentusiaster planlagt den praktiske gjennomføringen.

    Jan Helge Østlund (Kolltopp forlag) har hatt ansvaret for plakatenes utforming og for utplassering i byen.

    Per H. Stubbraaten har skrevet alle langtekstene med unntak av teksten om jødefamilien Scharff som er skrevet av Anne Gro Christensen. De har samarbeidet om utarbeidelsen av korttekstene.

    Runar Krokvik har kommet med nyttige tekstidéer og har korrigert innhold og språk. Han har også jobbet med finansiering av prosjektet og vært hovedkontakten til SpareBankstiftelsen.

    Fridthjof Jørgensen har vært en stødig medspiller med sin lokalhistoriske kompetanse.

    Kristine S. Fodnæss fra Ringerike kommune og Elisabeth L. Boym fra ByLab har gitt nyttige innspill til prosjektgruppa.

    1 Sentrumstorget - byens moderne hjerte

    Nå er du i den mest moderne delen av sentrum i Hønefoss. Der det nå ligger et stort boligkompleks med forretninger og kino, var det tidligere en pulserende rutebilstasjon.

    Der leilighetene i Brutorget rager mot himmelen, fant du tidligere et yrende grønnsakstorg flere ganger i uka. Her var det også drosjesentral og parkeringsplass.

    Det som i flere byggetrinn er blitt til Alles kulturhus, var før kjent som Samfunnshuset. Dette rommet også Alles, byens første varemagasin som ble åpnet i 1962 og kunne skryte av Norges andre rulletrapp.

    På hjørnet i den gamle Thistedgården som ble bygget året 1900, finner du i dag ByLab. Hvis du lurer på noe om byens utvikling, kan du få svar der.  

    Les mer

    2a Fra trafikk-knutepunkt til bilfritt byrom

    Det var Nordre Torv som var byens eldste torg, men etter at brua over fossen i 1861 ble ført rett fram, skjøt byggingen på sørsida fart med forretningsgårder, verksteder og banker rundt Søndre Torv. Hit kom nå bøndene for å tilby sine varer på faste torgdager.

    Tiden fra 1890 mot 1914 var en ekspansiv periode for byen, mye takket være gode konjunkturer for hjørnesteinsbedriften Hønefos Brug.

    Torget ble etter hvert et trafikk-knutepunkt med stor ferdsel, først hester og så biler som skulle gjennom byen. Fra 1950-åra gikk all gjennomgangstrafikken til Hallingdal og Valdres gjennom en rundkjøring på torget som var en utfordring både for kjøreskoleelever og utålmodige påsketurister. Søndre Torv ble bilfritt i 1979, og deretter vakkert restaurert med brostein og en liten vannfontene. 

    Les mer

    2b Søndre Torv - byens storstue

    Søndre Torv framstår i dag som et sjarmerende, bilfritt torg med beplantninger og benker der folk kan møtes for en prat, og barna kan bruke lekeapparatene. Torget er omkranset av restauranter, kafeer og forretninger, og i sommerhalvåret er det rikelig med sitteplasser foran de ulike etablissementene.

    De eldste trebygningene ble oppført i andre halvdel av 1800-tallet, og fra 1904 var det ikke lenger tillatt å sette opp trehus pga. brannfaren. Seinere har nye bygårder i ulike stilarter blitt reist i mur og betong. Det er i dag stor variasjon fra jugendbygningene etter århundreskiftet og fram det funkispregede bygget til Sparebank 1 Ringerikes Hadeland fra 1970-tallet.

    På torget foregår det både kulturelle arrangementer og markeder, og i sommerhalvåret er det fortsatt torghandel og et yrende liv.

    Les mer

    2c Hønefoss bryggeri satte Hønefoss på kartet

    Det gikk gjetord om produktene fra Hønefoss bryggeri, spesielt var Hønefoss-ølet ettertraktet på mange restaurantbord. Bryggeriet ble etablert i 1854 ved torget der Scandic hotell og Bryggerigården ligger i dag.

    I 1893 ble det installert maskinell tapping, og samme år fikk bedriften elektrisitet.

    Produksjonen ble utvidet da bedriften begynte å framstille mineralvann i 1895.

    Rundt 1930 ble trehusene mot torget revet for å gi plass til Bryggerigården. Den flotte gården i teglstein sto ferdig i 1933.

     De unike bryggerikjellerne er beholdt og er i dag staselige selskaps- og restaurantlokaler. Noe av det gamle bryggeriets sjel lever dermed videre, og noen hevder at det spøker i de gamle bryggerilokalene. 

    Bryggerirettighetene ble solgt til Nora og Oslo-bryggeriene i 1963. Etter den tid har eierne drevet eiendomsutvikling og blant annet bygd City-gården og Scandic hotell. 

    Les mer

    3 Stabells gate - byens første handlegate

    Denne gaten er oppkalt etter Frederik Wilhelm Stabell som var en av Eidsvollsmennene som var med på å skrive Norges grunnlov. Han vokste opp i Hygengården, et av de eldste husene i denne gaten.

    Under den store byggeboomen tidlig på 1900-tallet ble det reist prektige bygårder i jugendstil i Stabells gate. Blant disse er Grand Hotel det aller flotteste, bygd der det tidligere Jernbanehotellet sto.

    Historien om Stabells gate strekker seg lenger tilbake enn til jugendhusenes tid. Brosystemet over Hønefossen fra Nordsida endte i Stabell gate, og seinere måtte alle som kom med tog til Hønefoss, spasere denne veien til byen.

    Stabells gate var lenge byens mest travle handlegate. Her lå butikkene på rekke og rad med alle slags varer som byens borgere og tilreisende kunne begjære. Rundt 1980 ble nedre del av gaten omgjort til gågate, og handelen ble kraftig redusert.

    Les mer

    4 Hønefoss stasjon - knutepunkt for togtrafikken

    Hønefoss stasjon var tidligere et viktig knutepunkt for togtrafikken på Østlandet.  Stasjonen ble innviet i 1868 da Randsfjordbanen ble forlenget fra Tyristrand til Randsfjorden. Stasjonsbygningen var et vakkert trehus bygd i sveitserstil.

    Nåværende stasjonsbygning sto klar til åpningen av Bergensbanen i 1909. Den er bygd i jugendstil, og oppført i pusset teglsten. I 1. etasje holdt Jernbanerestauranten til fram til den ble nedlagt i 1972. I 2. etasje var det leilighet for stasjonsmesteren.

    Bergensbanen ble åpnet med kong Haakon om bord på det første toget. Jernbanen hadde mye å si for kommunikasjon, industri og handel ut gjennom hele 1900-tallet.

    Også Begna bru sto ferdig til åpningen av Bergensbanen og var i sin tid Norges lengste steinbru. Den ble kåret som «århundrets byggverk» på Ringerike ved årtusenskiftet.

     

    Les mer

    5 Hønefoss brug - en internasjonal suksess

    Ikke mange vet at Hønefoss Brug var Norges største leverandør av råstoff til avispapirfabrikker i London før 1. verdenskrig. Bedriften lå på oversiden av bybrua på et område som opprinnelig besto av flere øyer i fossen, derav navnet Øya. Det var industrigrûnderen Christian Anker fra Halden som etablerte Hønefoss Brug i 1873 og startet Hønefoss Træsliperi i 1881. Det engelske selskapet Edward Lloyd Limited utviklet bedriften videre, og på det meste var det sysselsatt 300 arbeidere. De vakre jugendbuene som preger gavlene på bybrua og klokketårnet, er fra 1909.

    Hønefoss og Norderhov kommune kjøpte Hønefoss Brug i 1921 og bygde ny kraftstasjon samme år.

    Etter krigen har de gamle industrilokalene vært utleid til mange virksomheter, blant annet Fossen Restaurant og Ringerike Stormarked.

    I årene 2011 – 2015 kjøpte Trondrud Eiendom det eldste sliperiet, Øya og Stormarkedet.

    Les mer

    6 Samfunnet ved fossen - tuftet på tømmerstokken

    Det skjedde en revolusjon i sagbruksnæringen da de nye oppgangssagene ble plassert i fossen fra slutten av 1500-tallet. Dette er i dag illustrert med Knut Steens skulptur Oppgangssaga midt i fossen.

    Det var rikelig tilgang på tømmer fra skogene på Ringerike, og tømmeret ble fløtet fram til sagene som ble anlagt ved Hønefossen. Med kraft fra skovlhjulene ble tømmerstokken skåret til bord og planker. Lenge ble sagene betjent av sesongarbeidere, men utover på 1700-tallet bosatte sagbruksarbeidere seg med sine familier, både på øyene i fossen og langs elvebredden. Levekårene var fattigslige og nøden stor. Ikke rart at alkoholforbruket var høyt.

    Nøden førte i 1851 til et arbeideropprør, ledet av hattemaker Halsten Knudsen. Asle Raaens relieff på bybrua skildrer Hattemakerkrigen, som var inspirert av Markus Thranes krav om bedre forhold for arbeiderne.

    Les mer

    7 Nordre Torv og Nordre park - to branner ryddet plass

    Nordre Torv

    To år etter at Hønefoss fikk bystatus i 1852 brant 20 trehus i dette området. Her ble byens aller første torg anlagt. Torget var omkranset av mange forretninger, på et tidspunkt var det ikke mindre enn åtte kolonialforretninger rundt torget. Nordre Torv utgjorde den travleste delen av byen i flere tiår, både med småbedrifter, Glatved Hotel og folkeskole rett rundt hjørnet.

    Nordre park

    Nordre park ble anlagt som byens første park etter at store deler av den gamle bebyggelsen ble slukt av flammene i 1878. Sentralt i parken står det mektige krigsminnesmerket av billedhoggeren Ståle Kyllingstad der navnene til de 90 krigsofrene fra andre verdenskrig er risset inn. Monumentet ble avduket av daværende kronprins Olav i 1946.

    Les mer

    8 Blyberghaugen - et gammelt arbeiderstrøk

    Blyberghaugen var opprinnelig et av de eldste uregulerte arbeiderstrøkene fra slutten av 1700-tallet. Området har fått navn etter Peter Blyberg som eide en av møllene i fossen.

     Her slo mange sagbruksarbeidere seg ned. Et vanlig familiehus var satt opp av laftet tømmer, oftest i én etasje med to eller tre rom. Husene var uten kledning både utvendig og innvendig, og hadde små vinduer. Grua midt i stua kunne være eneste varmekilde, men de med bedre råd skaffet seg jernovner.

    I 1865 skal det ha vært 25 hus på Blyberghaugen. De fleste av disse har blitt påbygd og modernisert, men strøket har likevel bevart noe av det gamle småhuspreget.

    Blant folk på Blyberghaugen var det mange originaler som Sukkertøy-Hans og kona Marja. De kokte sukkertøy som ble solgt rundt på Ringerike. Hygienen var nok så som så, og mange foreldre mislikte at barna kjøpte søtsakene. 

    Les mer

    9 Scharff-huset - de som aldri kom tilbake

    I dette huset bodde den jødiske familien Scharff i 28 år. De kom til Norge i 1905, flyttet til Hønefoss i 1915 og kjøpte huset i Blyberggate i 1917. Familien besto av faren Alexander Moses Scharff, kona Gitel, og barna Cecilie, Jacob, Hermann, Julius og Jessy.

    Mennene ble deportert 26. oktober 1942 og ført til Berg fangeleir ved Tønsberg. I november ble kvinnene, samt Julius og kona Leas to barn, Bjørn og Idar, deportert. Eldstedatteren Cecilie var gift med dansk jøde og reddet livet. Moren Gitel ble holdt skjult på Tønsberg sykehus gjennom hele krigen. Hun kunne gjenforenes med datteren Cecilie og hennes familie i 1946. Da var hele resten av familien drept i Auschwitz.

    Du finner navnene deres på bautaen i Nordre park og på minnestenene (snublestenene) foran Restaurant Rumi på Søndre Torv der Alexander drev forretning.

    Les mer

    10 St.Hanshaugen - en grønn oase

    Dette er en av byens grønne oaser. St. Hanshaugen består av to store, delvis sammenhengende hauger fra tiden etter siste istid, til sammen ca. 375 m lang og 100 m bred. Høyden på den søndre haugen er 107,4 moh., den nordre 115,5 moh.

    Området ble opprinnelig brukt som beitemark, men har også vært et ettertraktet friområde for feiringer av forskjellig slag, og har kanskje derfor fått navnet St. Hanshaugen. I lange tider var det tradisjon med salutt fra St. Hanshaugen på 1.mai og 17.mai. I et par ti-år etter krigen var Fekjærbakken en populær hoppbakke, og i 1959 ble det arrangert 17. mai-hopprenn.

    Området ble gitt av eieren O.F. Lagesen til Ringerike kommune, mot at kommunen skulle holde det i hevd og sikre at folk kunne bruke det som turområde. I mange år fikk busker og trær vokse fritt, men i 2021 ble de gamle stiene ryddet og gjort tilgjengelig for alle.

    Les mer

    11 Hønefoss skole - byens folkeskole i over 100 år

    Dette har vært byens barneskole for mange generasjoner. Den sto ferdig i 1891, men ble utvidet i 1923 med én etasje, sidefløy og tårn. 

    I aprildagene 1940 ble skolen midlertidig tilhold for sårete norske og tyske soldater.

    Når man gikk ut av 7. klasse, kunne man fra 1948 velge å gå et ekstra år på framhaldsskolen som holdt til i samme bygget. Da vi fikk obligatorisk 9-årig grunnskole fra 1969, forsvant elevene over i ungdomsskolen etter 6. skoleår.

    Bortsett fra at den grå skolebygningen ble malt gul, har det ikke skjedd ytre endringer, men innvendig har mange rom blitt renovert. Den gamle gymnastikksalen og vaktmesterleiligheten ble revet i 1971 da den nye gymsalen sto ferdig. Helt siden 1910 har skolen hatt skolekorps.

    Med sviktende elevtall og krav om bedre innemiljø ble det vedtatt å legge ned skolen i 2020. Nå arbeides det med å gjøre den til et hus for frivilligheten.

    Les mer 

    12 Glatved - byens historiske utstillingsvindu 

    Glatved Hotel - for konger og keisere

    Glatved Hotel var i siste halvdel av 1800-tallet viden kjent og besøkt av både presidenter, konger og keisere. Det lå på tangen ut mot Randselva og Begna og har gitt navn til området.

    Det var familien Ridder som i 1776 reiste den eldste hotellbygningen med veggmalerier av den kjente maleren Peder Aadnes. Bygningen ble solgt til familien Glatved, og fra 1838 ble det etablert regulær gjestgiverivirksomhet.

     I 1872 ble hotellet påbygd med en etasje og fløybygning, og hotellet hadde både kjeglebane og dampskipsbrygge på spissen av odden. Vekslende vannføring gjorde det imidlertid vanskelig å drive regulær dampskipstrafikk.

    3. desember 1941 brant hotellet ned til grunnen.

    Riddergården - byens gamle løkkegård

    Riddengården ble satt opp av Fredrik Ridder, trolig i 1780-åra, og er i dag et av byens viktigste kulturminner. Her bodde sagfogd Hans Andreas Ridder og hans etterkommere inntil den gamle løkkegården ble fredet i 1923. I 1962 ble den gitt som testamentarisk gave til Hønefoss by.

    Stiftelsen Glatved Brygge ivaretar en gammel tradisjon fra hotellets velmaktsdager, og med MS Dronning Tyra forankret ved brygga går det en linje tilbake til 1837 da den første norskbygde dampbåten Kong Ring ble sjøsatt fra Øya nedenfor fossen.

    Les mer

    13 Fra asken til "Himmeltrærne"

    Den gamle vakre trekirken brant ned til grunnen 26. januar i 2010. På det tidspunktet var kirken under full restaurering til 150 års-jubileet i 2012.

    Nye Hønefoss kirke reiste seg som en fugl Fønix på branntomta, men det skulle ta åtte år før den nye kirken ble innviet. Den kalles Himmeltrærne fordi taket ser ut til å holdes oppe av en allé med trær som strekker seg mot himmelen.

    Kirketorget ved inngangen er en uformell møteplass med bord og stoler, mens det imponerende kirkerommet befinner seg en etasje opp. Det mest iøynefallende i kirkerommet er den enorme Kristus-skikkelsen som henger på den høye fondveggen av eikelameller.

    Også det nye orgelet er plassert framme i kirken med ni dekorative orgelpiper synlige på fondveggen over orgelets spillebord.

    Les mer

    14 Byen får idrettsbane og park

    Livbanen

    Etter å ha leid baner i flere årkunneidrettsforeningen Liv i 1912 innvie sin nye bane. Fotballbanen og skøytebanen holdt internasjonale mål, mens løpebanen bare var 333 meter.  Den lå nær sentrum i byen, men uten mulighet til utvidelse. Etter 1960 har ikke Livbanen lenger vært brukt til idrett. Sommeren 2022 åpnet Fosseparken med skatebaner, basketbane, bordtennis og andre aktivitetstilbud for unge.

    Søndre park

    Mellom elva og Livbanen lå et sammenhengende grøntareal som fram mot 1925 ble utviklet til park. Da overtok Hønefoss kommune ansvaret. Søndre park er byens største og vakreste park med gangstier, plener, beplantinger og fontene. Sentralt i parken finner du musikkpaviljong med scene for større arrangementer og konserter. Her samles «hele byen» etter barnetoget på 17. mai. Gjennom årene er det plassert en rekke minnesmerker i parken.

    Les mer

    15 Ringerike videregående skole - nytt bygg på gammel grunn

    Skolen har røtter helt tilbake til 1886 da Hønefoss Middelskole ble bygd. I 1919 ble det opprettet gymnas, og skolen har siden blitt kalt gymnaset, tross skiftende navn og reformer. Fra 1994 skiftet skolen navn til Ringerike videregående skole.

    Studiespesialisering i allmennfag har tradisjonelt dominert fagtilbudet, men i seinere år har utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama blitt svært ettertraktet. Mange kjente musikere har fått sin grunnutdanning på Ringerike videregående skole. Alle disse utdanningsprogrammene gir generell studiekompetanse, mens salg, service og reiseliv er en mer praktisk rettet utdanning som gir en raskere vei inn i yrkeslivet.

    I 2020 kunne skolen kople seg til et nytt og moderne bygg, og den gamle bygningen ble totalrenovert.

    Les mer

    16 Fengselet i Hønefoss - fra hjelpefengsel til kultursenter

    Hønefoss hjelpefengsel sto ferdig i 1864. I den søndre delen av hovedbygningen var det rettssal, mens den nordre delen var innredet som familieleilighet for vaktmesteren (seinere kalt justisvaktmester). En to-etasjes sidebygning med celler var koplet til hovedhuset.  

    Her har folk sittet i varetekt eller sonet korte straffer. Mange kroniske drukkenbolter overnattet i fyllearresten, men ble sluppet fri når de ble edru.

    I 2001 kjøpte Ringerikes Sparebank fengselseiendommen. Ringerikes Sparebanks Kulturstiftelse, til daglig kalt Kulturstiftelsen Fengselet, ble opprettet for å eie og drifte de gamle bygningene og fengselshagen i samråd med Riksantikvaren. Fengselet ble gitt som en gave til byens befolkning ved byens 150 års-jubileum i 2002.

    Her holdes det konserter, utstillinger og andre kulturarrangementer. Du finner også restauranten Brasserie Fengselet som er et populært spisested i byen.

    Les mer

    Siste endret: 28.06.2022

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?