14 Byen får idrettsbane og folkepark

Idrettsforeningen Liv ble stiftet i 1895, og det er den som har gitt navn til Livbanen. I de første årene var foreningen mest opptatt av vinteridrett, men manglet areal til skøytebane. Selskapet for Hønefoss Bys Vel hadde kjøpt dette området i 1903, og idrettsforeningen Liv leide det med klar intensjon om å lage skøytebane, en plan de realiserte i 1905. Foreningen jobbet videre for å få til en «Legeplads» for fotball og friidrett, og i 1911 fikk de kjøpt området. Allerede året etter ble banen tatt i bruk.

Vi kan takke Selskapet for Hønefoss Bys Vel både for Livbanen og for Søndre park. Dette selskapet besto av idealistiske borgere som alle hadde en viss samfunnsposisjon, og de ønsket å bidra med ideer om grønne verdier og byforskjønnelse. Blant de mest toneangivende finner vi August Wahlstrøm (Hønefoss Brug), Hagbart Thisted (Hønefoss Frørenseri) og A. Thorne (Hønefoss Teglverk).

I 1918 ble det plantet lindetrær rundt hele banen, og de er like fine i dag. Noen år senere ble det satt opp et høyt plankegjerde mot Kongens gate for å gardere seg mot gratistilskuere.

Banen ble flittig brukt, så banedekket måtte fornyes, og før krigen ble det også bygd nytt klubbhus og flombelysning ble montert.

Fotballbanen og skøytebanen holdt internasjonale mål, mens løpebanen bare var 333 meter. Foreningens stolteste øyeblikk må ha vært da Randi Thorvaldsen i 1955 vant NM på skøyter på hjemmebane. For øvrig vant hun 9 strake NM-gull.

For å tjene penger til klubben ble banen leid ut til ikke-idrettslige formål. Sommeren 1935 okkuperte Ringerikes Varemesse banen for et par måneder. Messa ble åpnet av kongen den 25. juli, og Hønefoss ble virkelig satt på kartet. Ny Ringeriksbunad ble presentert, og Ringerikskringla ble tilbudt for første gang.

I 1949 ble Hønefoss Idrettspark innviet, og Livbanen ble mindre og mindre brukt som idrettsplass. Derimot ble det arrangert tivoli og sirkus, og Røde Kors-uka med innbudte artister ble arrangert her. I 1962 ble klubbhuset og Livbanen solgt til kommunen.

I tiden etter verserte mange planer for denne attraktive tomta, og det endte i 1970 med at kommunens første barnehage ble anlagt her. Resten av arealet ble benyttet som kommunal parkeringsplass.

Livbanen framsto etter hvert som litt skjemmende i bybildet, men i 1991 kom Hønefoss med i det statlige TON-prosjektet. Et samarbeid mellom Miljø- og Samferdselsdepartementet og kommunen hadde som målsetting å bedre trafikksituasjonen og utvikle bynære grøntområder. Nå ble parkeringsområdet skilt fra et aktivitetsareal som på sin side var omkranset av gangsti og beplantninger. Dette resulterte i at Livbanen fikk tettere tilknytning til Søndre park, mens planen om en gangbru over Kongens gate mot sentrum ble skrinlagt.

Sommeren 2022 åpnet Fosseparken med skatebaner, basketbane, bordtennis og andre aktivitetstilbud for unge.

I byplanen fra 1856 var det ikke tegnet inn noen parkområder, og det var nærmest ved en tilfeldighet at byen fikk sin første park, Nordre park. Den ble anlagt på nordsiden av fossen i asken etter den voldsomme bybrannen i 1878.

Rundt århundreskiftet hadde parker kommet på den politiske dagsordenen i Norge, og i Hønefoss var Selskapet for Hønefoss Bys Vel en viktig pådriver i moderniseringen av byen (Se teksten om Livbanen).

På det tidspunktet var området øst for Kongens gate lite bebygd. Selskapet sikret seg i 1910 området som skulle bli Søndre park gjennom kjøp og makeskifte. Det kostet mye å anlegge parken, så opparbeidelsen tok tid, og underveis fikk speiderne helt gratis overta en tomt i hjørnet av parken der «Slottet» ligger i dag.

Deler av utgiftene ble dekket gjennom gaver og tjenester. Men de største summene ble bevilget av Hønefoss Brændevinssamlag, et kommunalt godkjent organ for salg av brennevin. De hadde fått monopol på brennevinssalget mot at overskuddet skulle gå til «almennyttige Øiemed».

I 1925 vedtok styret i Selskapet for Hønefoss Bys Vel at byen skulle overta parken. Kommunen har siden sørget for at parken alltid er velstelt, og den «lånes» bare ut til offentlige arrangementer.

Det første minnesmerket som ble plassert i parken, var bautaen over flygeren Leif Dietrichson. Han omkom i 1928 sammen med Roald Amundsen på en hjelpeekspedisjon etter italieneren Umberto Nobile. Ved siden av Musikkpaviljongen finner vi Musikksteinen, og sør i parken forteller innskripsjonen på en liten stein at den store eika er en gave fra vår finske vennskapsby Lohjan/Lojo. Ganske nytt er monumentet som Ringerike og Omegn FN/NATO veteranforening har reist til minne om internasjonale operasjoner.

I starten var nok parken mest en spaserpark for byens borgere, men etter hvert har Søndre park blitt et samlingssted for hele byens befolkning ved store anledninger

I et forsøk på å skape mer liv og aktivitet i parken ble det i 2015 anlagt en såkalt Tuftepark med 6 frittstående trimapparater.

Søndre park framstår i dag som en brukervennlig park med musikkpaviljong/scene sentralt plassert. Arealet foran scenen er belagt med belegningsstein, og gjennom parken snor det seg et nett av gangveier. Dammen med springvann frisker opp omgivelsene.

Det er en positiv opplevelse å gå tur i vakre omgivelser med velstelte blomsterbed og en stor variasjon av busker og gamle trær.

I Søndre park arrangeres konserter av ulike slag, og mange feiringer og merkedager har gjennom årenes løp blitt markert i parken.

I mange år har barnetoget på 17. mai endt i Søndre park med sang og musikk, taler og leiker.

Fra begynnelsen av 1980-tallet endte gjøglertoget under Barnas dag i Kulturuka i parken. Her sto speiderne ansvarlig for leiker, konkurranser og underholdning.

Turistforeningen har hatt arrangementer i parken, og null-løp blir jevnlig arrangert her og på Petersøya.

Sammen med Petersøya utgjør Søndre park et større grøntareal som igjen er koplet til turstien Elvelangs.