Kommunedelplan for naturmangfold
Ringerike kommune er nå i prosess med å utarbeide kommunedelplan for naturmangfold.
Innhold
Naturmangfold
Naturmangfoldloven (NML)
Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og den tar vare på leveområder for prioriterte arter. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen.
Aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven pålegger enhver å vise hensyn og gjøre det som med rimelighet kan forventes for å unngå skade på naturmangfoldet. Den omfatter alle; både private, foretak og det offentlige. Aktsomhetsplikten medfører to plikter:
- Enhver skal søke å gjøre seg kjent med hvilke naturverdier som kan bli skadelidende.
- Den enkelte skal "gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet".
Her er noen nyttige linker til informasjon og til kartdatabaser:
Miljødirektoratet - forvaltning, informasjon og regelverk.
Miljøstatus - miljøinformasjon fra offentlige myndigheter
Naturbase - naturtyper, verneområder, prioriterte arter, kulturminner osv.
Artskart - her kan du finne hvor bl.a. sjeldne eller fremmede arter er registrert
Miljøstatus kart - kartdatabase med mange ulike tema og kartlag om miljø
Verneområder
Hovedmålet med å verne natur er å ta vare på hele variasjonen av naturtyper og landskap i Norge. I Ringerike kommune er det i dag 27 naturreservater, 2 landskapsverneområder og 3 biotopverneområder. Dette er områder som er vernet ved kongelig resolusjon, og alle har egen forskrift. Verneområder har ofte restriksjoner på ferdsel og forbud mot fjerning av vegetasjon og mot nye bygningstiltak. Hvis du vet at du skal ferdes i et verneområde, er det ditt ansvar å sette deg inn i hvilke regler som gjelder for det enkelte område. For finne hvor de ulike verneområdene er, kan du gå inn på Miljødirektoratets kartdatabase - Naturbase
Rødlistearter
Norsk rødliste for arter fra 2015 er utarbeidet av Artsdatabanken, og inneholder en oversikt over planter og dyr som er truet eller nær truet i norsk natur. Over 20 % av norske arter er oppført i rødlista, og ca. 11 % er oppført som truet. I Ringerike kommune er det observert over 500 rødlistede arter. Artsdatabanken har en egen database hvor observasjonene er registrert - Artskart. Her er også fremmede arter registrert.
Fremmede arter
På verdensbasis regnes skadelige fremmede arter som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet i naturen. Det finnes en egen forskrift om fremmede organismer som fastsetter et alminnelig aktsomhetskrav som pålegger den som innfører, setter ut eller omsetter organismer, å opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold. Hold hageplantene innafor gjerdet!
Fremmedartslista inneholder alle fremmede arter som er registrert i norsk natur, og graden av økologisk risiko for de ulike artene. Både arter fremmede for Norge og fremmed for regionen er oppført i fremmedartslista. Det sistnevnte kan f.eks. være gjedde utsatt i vann den ikke opprinnelig fantes. Det er spesielt de artene med høy og svært høy risiko vi må være oppmerksommen på, og aktivt bekjempe der vi kan.
Forekomster av fremmede arter finnes på Artskart, men svært mange er ikke kartfestet. Du kan selv registrere forekomster inn på artsobservasjoner.no. Her er det også mulig å legge inn bilder, slik at registreringen lettere kan verifiseres.
Her er noen av problemartene som finnes i Ringerike kommune:
Brunskogsnegl
Til mange hageeieres fortvilelse har denne sneglen økt i mengde og omfang i kommunen de senere år. Den kan ødelegge både hagen og hagegleden for mange. Beste måte å bekjempe på er en skikkelig dugnad naboer i mellom. Det er også viktig å gjøre hagen din til et uegnet sted for snegler, altså ryddig og med planter som sneglene ikke liker. Det er ikke alltid dette er helt forenlig med hageeierens ønsker..
Vi har alle sett den, særlig langs veier: Store, fine blomster, gjerne lilla og rosa i fargen. Ofte uten innslag av andre vekster. Lupiner nitrifiserer jorda, dvs. at jorda blir mer næringsrik. Mange av de stedegne artene er avhengig av mer næringsfattig jord, og taper derfor kampen mot lupinene. Lupiner sprer seg hovedsakelig med frø. Frøene kan ligge i jorda i over 50 år og fortsatt spire!
Hva kan du gjøre for å bekjempe og hindre spredning?
- Hold lupiner innenfor gjerdet!
- Klipp av frøstandene i tide - og ikke legg dem i komposten, men lever til mottak
Dette er en typisk hagerømling. Som lupinene er den flott å se på, og danner store tette bestander. Den fortrenger altså de naturlige artene. Den sprer seg kun med frø. Som navnet tilsier så kastes frøene med en springmekanisme, og spredningsevnen er stor. Særlig problematisk er det langs vassdrag, da frøene blir med vannet og plantene kan etablere seg langt fra morplanten.
Denne planten har fått en økt utbredelse i kommunen de senere år, og mange har lagt merke til stadig nye "gule felt" langs veier og skråninger. Kanadagullris har som mange andre arter spredd seg fra hager og etablert seg i naturen, hvor den fortrenger stedegne arter. Planten sprer seg både vegetativt og med frø.
Denne skjermplanten er godt synlig, da den kan bli oppmot 4 meter høy. Planten sprer seg raskt, og skygger ut alle andre planter der den etablerer seg. Den sprer seg kun med frø, og en enkelt plante kan gi opphav til 40-50 000 frø med god spireevne. Plantesaften kan i kominasjon med sollys gi forbrenningsskader på hud, og må derfor behandles med forsiktighet.
Siste endret: 28.03.2025
