Perspektivmeldingen lagt frem

Ringerike er et godt sted å bo og leve

Vi har sterke lokalsamfunn, gode tjenester, et aktivt næringsliv, en tydelig rolle som regionhovedstad og en frivillighet som betyr mye for innbyggerne. Mange ønsker å bo her, og kommunen har kvaliteter som gir et godt utgangspunkt for videre utvikling.

Samtidig viser faktagrunnlaget til perspektivmeldingen at Ringerike står overfor en utvikling som krever både endringer, omstilling og tydelige prioriteringer i årene som kommer.

Det er bakgrunnen for at kommunen nå legger frem den første perspektivmeldingen.

– Perspektivmeldingen handler ikke om å konkludere på vegne av politikerne. Den handler om å gi et felles faktagrunnlag, slik at de viktige diskusjonene kan tas på et mest mulig opplyst grunnlag, sier kommunedirektør Rune Hallingstad.

Et kart over utviklingen

Perspektivmeldingen er ikke et vedtak om en bestemt retning. Den er heller ikke en liste over ferdige tiltak, men den er et kunnskapsgrunnlag.

Målet er å gi det politiske nivået et samlet bilde av utviklingstrekkene som påvirker kommunen som samfunnsutvikler, tjenesteleverandør, arbeidsgiver og planmyndighet. Meldingen skal støtte videre arbeid med planer, strategier, budsjetter og politiske saker.

Det betyr at perspektivmeldingen først og fremst skal svare på tre spørsmål.

• Hvordan vi har det på Ringerike i dag?
• Hvordan utviklingen kan bli dersom vi fortsetter som nå?
• Hvilke grep kan bidra til at kommunen utvikler seg i ønsket retning?

– Svarene på disse spørsmålene er viktige fordi de handler om langt mer enn kommuneorganisasjonen. De handler om hvordan Ringerike skal være som et godt sted å bo, leve, jobbe, utdanne seg, flytte til og etablere virksomhet i også fremover, sier ordfører Hilde Vollmerhaus.

Les hele perspektivmeldingen i pdf her.
Les faktagrunnlaget i pdf her.

Tre utviklingstrekk peker seg ut

Faktagrunnlaget peker særlig på tre utviklingstrekk som vil få stor betydning for Ringerike i årene fremover.

For det første blir befolkningen eldre. Flere eldre er i seg selv positivt. Det betyr at flere lever lenger, og mange eldre vil ha gode og aktive år som ressurser i familier, nærmiljøer og frivillighet. Samtidig vil flere eldre også gi økt behov for helse- og omsorgstjenester. Når behovene øker, samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder per eldre innbygger, blir kampen om arbeidskraft og kompetanse mer krevende.

For det andre har næringsutviklingen vært svakere enn ønskelig. Ringerike har kvaliteter som bosted, og kommunen har hatt positiv bostedsattraktivitet. Samtidig viser faktagrunnlaget at utviklingen i arbeidsplasser innen næringslivet har vært svakere enn på landsbasis. Det betyr at kommunen må arbeide aktivt for å styrke sammenhengen mellom bosteds- og næringsattraktivitet.

For det tredje har Ringerike levekårsutfordringer i deler av befolkningen. Det knytter seg til inntekt, arbeid, utdanning, oppvekstvilkår og muligheten til å delta i fellesskapet. Levekår handler først og fremst om mennesker og livskvaliteter. Samtidig påvirker levekår også behovet for kommunale tjenester og kommunens prioriteringer av å forebygge fremfor å reparere.

Til sammen vil disse utviklingstrekkene kunne gi økt press på kommunens økonomi, tjenester og behov for arbeidskraft.

Et godt utgangspunkt er ikke en garanti

At Ringerike har utfordringer betyr ikke at kommunen står uten muligheter. Tvert imot viser perspektivmeldingen at kommunen har et handlingsrom. Ringerike har en sentral beliggenhet, er et tydelig regionsenter, har sterke lokalsamfunn, et variert næringsliv og betydelige natur- og bokvaliteter. Kommunen har også et potensial for befolkningsvekst dersom attraktiviteten for bosetting, arbeidsplasser og næringsliv styrkes.

Men et godt utgangspunkt er ikke det samme som en garanti for god utvikling.

Dersom kommunen skal lykkes, må samfunnsutviklingen styres mer aktivt. Det handler om hvordan vi utvikler Hønefoss og tettstedene. Det handler om boliger, arealbruk, transport, kompetanse, næringsutvikling, møteplasser, oppvekstmiljøer, forebygging og samarbeid med frivillighet, næringsliv og andre samfunnsaktører.

Og det handler også om hvordan kommunen bruker sine ressurser.

– Vi må klare å se samfunnsutvikling og tjenester i sammenheng. Flere arbeidsplasser, gode bomiljøer, levende lokalsamfunn og bedre levekår er ikke noe som kommer i tillegg til velferden. Det er en del av grunnlaget for velferden, sier Vollmerhaus.

Å fortsette som før er også et valg

Perspektivmeldingen legger frem tre overordnede måter å møte utfordringene på. Å fortsette som før, å ta aktive grep eller å tenke mer langsiktig og nytt gjennom mer radikale grep.

Dette betyr ikke at konkrete løsninger er bestemt. Det betyr at kommunen må diskutere hvilket ambisjonsnivå som er nødvendig for å møte utviklingen.

Å fortsette som før kan oppleves som det tryggeste alternativet. Men dersom behovene øker, arbeidskraften blir knappere og økonomien strammere, kan det å vente gjøre handlingsrommet mindre. Da kan valgene senere bli mer krevende, mer brå og mindre treffsikre.

Aktive grep handler derfor ikke om at alt skal endres på en gang. Det handler om å planlegge tidligere, prioritere tydeligere, samordne bedre, forebygge mer, bruke teknologi klokt og samarbeide bedre på tvers av samfunnsaktører.

Det er dette perspektivmeldingen skal bidra til. En felles forståelse av hvorfor endring er nødvendig, før konkrete tiltak og prioriteringer behandles, besluttes og låses.

De politiske valgene kommer senere

Det er viktig å skille mellom faktagrunnlag og beslutning.

Perspektivmeldingen skal gi politikerne et bedre grunnlag for å gjøre valg. Den skal ikke erstatte de politiske valgene.

De konkrete prioriteringene skal komme i videre planer, budsjetter, strategier og enkeltsaker. Det er der politikerne skal ta stilling til hva kommunen skal gjøre, når det skal gjøres og hvordan ulike hensyn skal veies mot hverandre.

Perspektivmeldingen skal likevel gjøre de politiske diskusjonene bedre. Den skal bidra til at debatten om kommunens utvikling starter med et felles bilde av virkeligheten.

For Ringerike handler dette om hvilken kommune vi ønsker å være.

• Hvordan skal vi sikre gode tjenester når behovene øker?
• Hvordan skal vi legge til rette for flere arbeidsplasser og mer kompetanse?
• Hvordan skal vi forebygge utenforskap og styrke levekår?
• Hvordan skal vi utvikle Hønefoss, tettstedene og lokalsamfunnene på en måte som gjør kommunen mer attraktiv?
• Hvordan skal vi bruke ressursene slik at de gir størst mulig verdi for innbyggerne?

Dette er spørsmål som krever politiske vurderinger, og som bør diskuteres av så mange som mulig basert på fakta.

En invitasjon til en viktig diskusjon

Perspektivmeldingen bør derfor leses som en invitasjon til en bredere diskusjon for samarbeidet om den videre utviklingen av Ringerike. Den gir ikke alle svarene, men den viser hvorfor spørsmålene må stilles nå.

Ringerike har et godt utgangspunkt, og det er mye som er verdt å ta vare på.

– Nettopp derfor er det viktig å bruke kunnskapen vi har til å styre utviklingen i tide. Skal kommunen fortsatt være et godt sted å bo, leve, jobbe, utdanne seg og skape arbeidsplasser, må vi forstå utviklingen og gjøre kloke valg før handlingsrommet blir mindre, sier Vollmerhaus og Hallingstad.