Barneverntjenesten

Har du det vanskelig hjemme, eller er du bekymret for hvordan noen du kjenner har det hjemme? Du kan selv melde fra til barnevernet. 

Du kan kontakte barnevernet selv om du er usikker på om det du opplever eller forteller om er alvorlig nok til at barnevernet må gjøre noe med det. Barnevernet vil høre på det du forteller, og vurdere hva som skal gjøres videre.

Hvis du synes det er ubehagelig å ta kontakt med barnevernet på egenhånd, kan du snakke med noen voksne som kan hjelpe deg med dette. Det kan for eksempel være læreren din, helsesykepleier, rådgiver på skolen, en annen i familien din eller en trener.

Som privatperson kan du melde din bekymring både skriftlig og muntlig. Du kan ringe oss, komme innom kontorene våre eller levere et brev. Vi oppfordrer til å levere skriftlig bekymring, for da kan du være sikker på at meldingen inneholder de opplysningene du ønsker. Du er ikke nødt til å oppgi navnet ditt som privat person når du kontakter barneverntjenesten. Du kan drøfte saker anonymt. Vi ønsker allikevel at du sier hvem du er, fordi det gir saken troverdighet.

Meldeskjema for bekymringsmelding

Vi anbefaler at du bruker det digitale skjemaet for sikker og effektiv innmelding til barnevernstjenesten.

Dersom du ikke har mulighet til å bruke det digitale skjemaet eller hvis du vil være anonym overfor barnevernet, kan du laste ned et meldingsskjema (Word) som du fyller ut og sender til barneverntjenesten i kommunen. 
NB: Dette skjemaet må sendes i posten og ikke via e-post eller du kan benytte sikker eDialog.

Som offentligansatt må du levere skriftlig bekymringsmelding, og du har ikke mulighet til å være anonym. Du må gjerne snakke med barneverntjenesten i forkant dersom du ønsker råd og veiledning på hvordan du skal skrive meldingen før du leverer den.

Meldeskjema for bekymringsmelding

Alle skal ha like muligheter til å bruke Nasjonal portal for bekymringsmelding. Vårt mål er å gjøre innholdet så tilgjengelig som mulig for alle brukere. Tjenesten er under kontinuerlig utvikling. Ved alle endringer i portalen er universell utforming og etterlevelse av WCAG-kravene sentral. For tilgjengelighetserklæringer fra kommunene som er koblet til portalen henvises til kommunenes nettsted.

https://bekymringsmelding.fiks.ks.no/tilgjengelighetserklaering 

Når barnevernet får en bekymringsmelding om et barn, skal de snarest og innen en uke vurdere om de skal iverksette en undersøkelse eller ikke.

Det betyr at hvis barnevernet ønsker å gå videre med bekymringsmeldingen, oppretter de en undersøkelsessak for å finne ut mer om situasjonen til det barnet bekymringen gjelder.

Målet med en undersøkelse er å få mer informasjon om barnet og omsorgssituasjonen. I undersøkelsen blir bekymringsmeldingen gjennomgått sammen med familien.

Barnevernet snakker alltid med barnet og med foreldrene. I tillegg innhenter barneverntjenesten opplysninger fra aktuelle instanser, som for eksempel barnehage eller skole, og besøker gjerne familien hjemme.

Hva skjer etter undersøkelsen?

Barnevernstjenesten lager en rapport der de skriver et sammendrag av undersøkelsesarbeidet.

Konklusjonen på undersøkelsen kan være at barnevernstjenesten:

• ikke finner grunn til bekymring og de avslutter saken.
  
  
• foreslår hjelpetiltak til barnet og familien i hjemmet.
  
  
• vurderer at barnet lever i en alvorlig situasjon med omsorgssvikt hvor hjelpetiltak ikke er nok og barnet ikke kan bo hjemme.
  
  I slike tilfeller fremmer barnevernstjenesten en sak til fylkesnemnda, som er egen rettsinstans for barnevernssaker.

Barnevernstjenesten og familien er ofte enige om at det kan settes inn ulike hjelpetiltak.

Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. De aller fleste barneverntiltakene er frivillige og innebærer hjelp i hjemmet.

Hjelpetiltakene kan være direkte knyttet til barnet, foreldrene og/eller hele familien. Hjelpetiltakene kan være over kortere og lengre perioder, og tilpasses den/de enkelte.

I Ringerike har vi god erfaring med en rekke hjelpetiltak:

Familieråd
Er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Målet med møtet er å komme fram til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon.

TIBIR
Målsettingen med TIBIR er å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt samt bidra til å utvikle barns positive og prososiale atferd. 

PMTO
PMTO står for Parent Management Training – Oregon. Det er et lavterskeltilbud til foreldre som har barn med atferdsproblemer.

Les mer om PMTO 

Foreldreveiledningskurset - COS 
Trygghetssirkelen (Circle of Security - COS) skal gi dere som foreldre verktøy til å forstå bedre hvilke behov barn har, hvilke signaler de gir og hva vi kan gjøre for å møte disse behovene bedre.

Marte Meo
Her bruker vi filmveiledning.

Vi filmer samspillet – hvordan den voksne er sammen med barnet. Veiledningen handler i korte trekk om positiv veiledning. Det handler ikke om hva en bør gjøre, men hva en gjør som er bra.

Sentre for foreldre og barn
Dette er et frivillig hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder, hvor det er bekymring for barnets omsorgssituasjon. Det er foreldrene selv som ivaretar omsorgen for barnet under oppholdet.

MST
Dette er et behandlingstilbud for familier med ungdom med alvorlige atferdsvansker. Det kan dreie seg om konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rus eller kriminalitet.

For mange ungdommer kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet (12-18 år). 

I tillegg til disse tiltakene, har vi flere tiltak som kan tilpasses behovet til det enkelte barn og familie.

Fosterhjem og institusjon
Hvis barnet har behov for tiltak utenfor hjemmet kan dette skje i form av plassering i fosterhjem eller institusjon. Hvis barneverntjenesten foreslår plassering uten foreldrenes samtykke, behandles saken i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Et akuttvedtak betyr at barneverntjenesten mener at det er nødvendig å fatte et vedtak raskt (samme dag) fordi et barn er uten omsorg, eller fordi det kan være skadelig for barnet å forbli i hjemmet.

Klagemulighet ved akuttvedtak
Fylkesnemndas leder skal snarest godkjenne akuttvedtak etter at det er iverksatt, og senest innen 48 timer.

Dersom fylkesnemndas leder godkjenner vedtaket og barneverntjenesten opprettholder sin avgjørelse om at barnet skal være plassert, kan man klage. Man kan få hjelp til å klage til fylkesnemnda av en advokat. Når klagen er sendt inn vil det bli berammet et møte for klagebehandling av saken. Mange akuttvedtak faller også bort av seg selv, fordi situasjonen løser seg eller man finner en løsning for hvor barnet skal være som foreldrene er enige i.