Du er her: Hjem / Miljøvern / Regler for bygging og graving i forurenset grunn

Innhold

    Regler for bygging og graving i forurenset grunn

    Skal du bygge og grave i grunnen hvor det kan være fare for forurensning?

    Da må du kartlegge omfanget og betydningen av en eventuell forurensning. Hvis grunnen viser seg å være forurenset, må det utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før gravingen settes i gang. Dette kommer frem av forurensningsforskriften kapittel 2 "Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider". Forurensningsforskriften trådte i kraft 1. juli 2004, og stiller klare krav til undersøkelser og tiltaksplaner som må utarbeides dersom man skal jobbe med eiendommer som er, eller kan være forurenset.

    Regelverket gjelder også for bygging og graving som ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

    I forbindelse med grave- og byggearbeider plikter tiltakshaver alltid å vurdere om det kan være forurenset grunn i området der terrenginngrepet er planlagt gjennomført.

    Aktuelle forurensede områder
    • Eiendommer som har blitt brukt til industrivirksomheter eller avfallshåndtering.
    • Eiendommer der det har blitt utført flere rivninger og rehabiliteringer av bygninger.
    • Branntomter.
    • Eiendommer med restforurensning fra tidligere oppryddingstiltak.
    • Eiendommer som ligger inntil eller nedstrøms for eiendommer som er forurensa.
    • Eiendommer med alunskifer i grunnen.
    • I byer er det vanlig at grunnen i eldre og sentrale bydeler er forurenset. Les mer om byjord på nettsiden til NGU.

     

    Kjente forurensede områder

    Databasen Grunnforurensning
    Databasen Grunnforurensning
     inneholder opplysninger om områder som man vet eller mistenker å ha forurenset grunn. Opplysninger i databasen registreres fortløpende av forurensningsmyndigheten etter hvert som de oppdages og meldes inn. Et område kan være forurenset selv om det ikke ligger inne opplysninger om dette i databasen. Kartet er kun et hjelpemiddel i vurderingen.

    Det er viktig å merke seg at databasen Grunnforurensning også inneholder informasjon om lokaliteter hvor forurensning i grunnen enten er fjernet eller der en grunnundersøkelse viser at den er ren. Disse lokalitetene er markert med grønn farge.

    Aktsomhetskart for forurenset grunn m.m. 
    Aktsomhetskart for bl.a. forurenset grunn er utarbeidet for at det skal være mulig å vise flere kartlag samtidig. Dataene hentes fortløpende fra databasen Grunnforurensning.

    Bruk av aktsomhetskartet for forurenset grunn 
    Aktsomhetskart for forurenset grunn finner du i kommunens kartløsning. Huk av for Grunnforurensning under fanen “Tegnforklaring”.

     

    Kartet viser trekantsymboler for ”Aktsomhetskart forurenset grunn”. Fargene angir "Påvirkningsgraden" slik det vises i databasen Grunnforurensning. Zoom inn på ønsket sted. 

    For informasjon om lokaliteten, kan du trykke på den blå informasjonsknappen (i) foran forurenset område:

     

    Deretter trykker du på lokaliteten i kartet. Det vil da åpne seg en ny fane som viser informasjon fra Grunnforurensningsdatabasen.

     

    Har du fått brev fra kommunen i forbindelse med grunnforurensning?

    Har du mottatt et brev fra kommunen om at vi har tenkt til å registrere eiendommen din i Miljødirektoratets database Grunnforurensning?

    Det utløser vanligvis ikke noen plikter for deg som grunneier før du planlegger å utføre terrenginngrep. Gjennom § 2-9 fjerde ledd i forurensningsforskriften, er kommunen forpliktet til å gjennomføre slike registreringer i Grunnforurensning, for å føre oversikt over forurensede områder i Norge. Alle registreringer i databasen blir også overført til matrikkelen (Norges offisielle register for fast eiendom), og blir offentlig tilgjengelig. Som grunneier er du ved salg av eiendommen forpliktet til å opplyse om at eiendommen er forurenset.

    For å få fjernet (eller «friskmeldt») registreringen i databasen, kreves det dokumentasjon på at grunnforurensningen har blitt håndtert på korrekt måte. Dette gjøres som regel gjennom grunnundersøkelser og tiltaksplaner, som blir beskrevet ellers på denne nettsiden.

     

    Undersøkelser


    Er det grunn til å tro at det aktuelle området er forurenset, må det gjøres undersøkelser. Alternativt må dokumentasjon på at eiendommen ikke er forurenset forelegges kommunens forurensningsmyndighet/ bygningsmyndighet. Områder som er markert i databasen Grunnforurensning/ aktsomhetskartet, skal alltid undersøkes.

    I områder som ikke er markert i databasen Grunnforurensning/ aktsomhetskartet, må tiltakshaver gjøre en selvstendig undersøkelse av eiendommens historie for å avklare om det er behov for grunnundersøkelser. En må være spesielt oppmerksom på tidligere virksomhet som håndverk og industri, gartneri, avfallsdeponi, verksted og bensinstasjoner, samt bygningsavfall, fyllmasser og branner. Disse aktivitetene kan ha medført at grunnen er forurenset.

    Dersom en naboeiendom er markert som forurenset, kan det også være grunn til å tro at din eiendom er det.

    Til å foreta undersøkelser, må du benytte konsulent med faglig kompetanse på grunnforurensning. Undersøkelser av jorden skal være utført i samsvar med Norsk Standard NS-ISO 10381-5 og veileder om helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009, utgitt av Miljødirektoratet.

    Veileder for Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553), skal ikke benyttes for å vurdere om andre materialer som f.eks. betong kan benyttes som nyttegjøring. Tilstandsklassene er ikke et verktøy for å basis karakterisere avfall eller klassifisere farlig avfall (tilstandsklassene 2-5 inkluderer ikke vurdering av konsekvens/effekt på miljø). 

     

    Deponering av masser

    Alle masser som ikke nyttiggjøres på eiendommen (tiltaksområdet) skal til godkjent mottak.
    - UNNTAK ved nyttegjøring (forurensningsloven § 32).
    - UNNTAK ved dispensasjon for gjenbruk (forurensningsforskriften § 2-5).

    Før deponering, plikter avfallsbesitter å gjennomføre en basiskarakterisering av avfallet iht. avfallsforskriften kap. 9.

    Ringerike kommune har ingen fullstendig oversikt over godkjente deponier som kan motta masser med «lett» eller «sterk» forurensning. Det nærmeste deponiet for forurensede masser er Lindum AS.

    Avfallsforskriften § 11-2 definerer om avfall er farlig avfall. Avfallstyper i avfallslista i vedlegg 1 til kapittel 11 (merket med stjerne), regnes som farlig avfall og nærmere undersøkelser er ikke nødvendig. Se Klassifisering av farlig avfall basert på innhold av farlige stoffer.

     

    Kvikkleire og ras (utglidninger)

    Store deler av grunnen i Ringerike kommune er gammel havbunn, noe som gir områder med leire og steder som kan være mer utsatt for ras. Alle områder som har vært under marin grense kan ha forekomster av kvikkleire. Marin grense er ca. 220 moh. i Ringerike kommune, og viser til det høyeste nivået havet nådde under siste istid. Kvikkleire er opprinnelig leirpartikler som er avsatt i sjøvann.

    Inngrep i kvikkleiresoner vil ofte innebære en stabilitetsforverring. Konsekvensene kan være dramatiske. Selv relativt små inngrep vil kunne utløse større skred. Man må alltid ta hensyn til grunnforholdene ved grave- og byggearbeider. 

    Innenfor aktsomhetsområder for kvikkleireskred må krav i NVE sin kvikkleiereveilder være oppfylt før det kan gis tillatelse til tiltak. Det er strenge krav til tiltak som fører til økt personopphold, som for eksempel bygging av boliger.

    Les mer om kvikkleire og ras her


    Tiltaksplan og søknad

    Der det påvises forurensning, skal det lages en egen tiltaksplan etter forurensningsforskriftens kapittel 2. Kapitlet redegjør for hvordan spredning av forurensning skal unngås og hvordan det skal sikres at grunnen har tilstrekkelig miljøkvalitet etter at tiltaket er gjennomført. Om det ikke er noen grunn til å tro at området er forurenset, må det ikke utarbeides en tiltaksplan.

    Som hovedregel krever vi at grunnundersøkelser og tiltaksplaner (inkludert sluttrapporter), utarbeides av et foretak med høy faglig kompetanse på området jf. forurensningsforskriften § 2-7.

    Søknad om godkjenning av tiltaksplan (og relevante vedlegg) sendes til:


    Tiltaksplanen kan også sendes sammen med søknad etter plan- og bygningsloven der slik søknad er nødvendig. Se avsnitt "Sakstype og saksbehandlingstid". Søker er ansvarlig for at søknaden er fullstendig. Kommunen har inntil fire ukers saksbehandlingstid på godkjenning av tiltaksplaner. Saksbehandlingstiden gjelder fra vi har mottatt komplett søknad.

     

    Tiltakshaver må registrere lokaliteten før saken behandles, og om nødvendig innhente påslippstillatelse/og eller utslippstillatelse for midlertidig anleggsarbeid!

    Før forurensningsmyndigheten godkjenner tiltaksplanen, må tiltakshaver registrere lokaliteten i Miljødirektoratets database Grunnforurensning. I tillegg til de obligatoriske feltene, må følgende som et minimum legges inn i databasen:

    • lokalitetstype, navn og prosesstatus (hak av for "omfatter kap 2")
    • prøvepunkter og analyseverdier ved bruk av importmal.
    • forurenset område i tråd med tiltaksplanen. En lokalitet kan bestå av flere separate områder med flere påvirkningsgrader og typer arealbruk.
    • dagens/fremtidig arealbruk 
    • Tillegg:
      • notat med en kort beskrivelse av forurensningen.
      • rapporter, eks. miljøkartlegging, tiltaksplan, sluttrapport, analysesvar mv.

    Veiledning for bruk av databasen finner du under "Hjelp" på startsiden for databasen.

    Hvis det ikke er mulig å frakte anleggsvann fra byggegrop, må man som et alternativ ha påslippstillatelse fra kommunen. Oljeutskiller krever egen tillatelse.  Les om oljeholdig avløpsvann og påslipp på denne siden.

    Hvis påslipp ikke er mulig, må anleggsvannet ledes ut til resipient. Dette krever normalt ikke egen tillatelse fra fylkesmannen, men kommunen setter vilkår om grenseverdi på bl.a olje og suspendert stoff til hhv. 5 mg/l og 50-200 mg/l, avhengig av sårbarheten til resepienten. Sluttrapporten skal dokumentere at grenseverdiene overholdes. Les mer om forurensning fra midlertidlig anleggsarbeid på denne siden.

    Gebyrsatser

    Behandling av tiltaksplaner ved opprydning i forurenset grunn

    Gebyret for behandling av tiltaksplaner ved terrenginngrep i forurenset grunn, belastes i etter vanskelighetsgrad / omfang. Prisene i 2020 er

    Kr   8 250,- for tiltak av liten vanskelighetsgrad / omfang

    Kr 24 750,- for tiltak av middels vanskelighetsgrad / omfang

    Kr 41 250,- for tiltak av stor vanskelighetsgrad / omfang

    Gebyrer og kostnader fra andre, også der hvor kommunen må innhente eksterne uttalelser, kommer i tillegg. 

     

    Sakstype og saksbehandlingstid

    Kommunens behandling av tiltaksplanen skal så langt det er mulig, samordnes med behandlingen av saken etter plan- og bygningsloven.


    Ved ett-trinns tillatelse:
    • Krav til at søknaden skal inkludere skriftlig redegjørelse, miljørapport inkl. analyseresultater eller godkjent tiltaksplan (vedtak).
    • Andre relevante vilkår og ev. ekstern høring.

    Ved to-trinns tillatelse (rammetillatelse og IG):
    • Rammetillatelse på vilkår om skriftlig redegjørelse, miljørapport inkl. analyseresultater eller godkjent tiltaksplan (vedtak) før det gis IG for terrenginngrep.
    • IG med vilkår om at sluttrapport for tiltaksplan skal være godkjent før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for tiltaket.
    • Andre relevante vilkår og ev. ekstern høring.

     

    Kommunen har plikt til å behandle saken så snart som mulig. Dersom saken ikke kan avgjøres innen fire uker, skal du ha skriftlig svar om årsaken til dette, med opplysninger om når det antas at vedtaket vil bli fattet.

     

    Varsling av berørte

    Kommunen kan bestemme at tiltakshaver skal varsle naboer og eventuelle andre berørte om det planlagte terrenginngrepet jf. forurensningsforskriften § 2-8

     

    Sluttrapportering

    Tre måneder etter at terrenginngrepet er avsluttet, skal det sendes en sluttrapport for forurenset grunn til kommunen. Som hovedregel krever vi at sluttrapporter utarbeides av et foretak med høy faglig kompetanse på området jf. forurensningsforskriften § 2-7.

    Sluttrapporten skal beskrive hvordan tiltaksplanen er fulgt opp og hvordan de forurensede massene er håndtert (inkludert mellomlagrede masser), og dokumentasjon på gjenværende masser. Tilsvarende dokumentasjon på at utslippsgrenser er overholdt. Videre kreves det at tiltaksområdet registreres/oppdateres i databasen Grunnforurensning.

    Etter at forurensningen er fjernet må det dokumenteres at grunnforholdene tilfredsstiller normverdiene jf. vedlegg 1 i forurensningsforskriften kap 2. Det er derfor viktig å ikke asfaltere eller bygge over området før dette er dokumentert. Hvis undersøkelser ikke er mulig, vil eiendom ligge i databasen Grunnforurensning, med status etter påvirkningsgrad og høyste tilstandsklasse, inntil dokumentasjon foreligger.

     

    Klagemulighet

    Du kan klage på vedtaket innen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til den instansen som har fattet vedtaket. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Kommunen vil kunne gi deg veiledning. Endelig klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til endre det.

     

    Faktaark/veiledning - forurenset grunn

     

    dette inkluderer ALLE typer terrenginngrep, også om du kun har tenkt til å ta noen spadetak for å anlegge blomsterbed

    Siste endret: 15.05.2020

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?