15 år etter 22. juli – aldri tie, aldri glemme

Et angrep som rammet oss alle

Dette var et målrettet angrep på et politisk parti og deres ungdomsorganisasjon. Det var et angrep på frihet, fellesskap og likeverd. Og det rammet oss alle.

Det var et angrep på verdiene samfunnet vårt bygger på. Et angrep på demokrati, menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Terroren var en planlagt og villet handling, drevet av høyreekstrem ideologi.

Dette må vi aldri glemme. Og vi må snakke sant om det som skjedde. Vi må aldri tie.

I anledning 15-årsmarkeringen er det laget et prosjekt som forteller historiene til hver og en av de 77 som ble drept. Mennesker som hadde hele livet foran seg, med drømmer, planer og mennesker de var glad i.

Disse historiene gjør vondt å høre. De er hjerteskjærende, og tårene kommer. Men vi må høre dem, fordi de minner oss om hva terroren tok fra oss.

Mye har forandret seg på 15 år. For mange som opplevde terroren, føles 15 år som kort tid. Samtidig har mange av dagens unge ingen egne minner fra dagen i 2011. Derfor må vi fortsette å snakke om 22. juli. Om hva som skjedde, og hvorfor det skjedde. Det ansvaret har vi alle.

At det nye 22. juli-senteret og det nasjonale minnestedet nå åpnes, er en viktig påminnelse om nettopp dette. Historien skal ikke bare huskes. Den skal også læres av, slik at nye generasjoner forstår hva som står på spill når demokratiet utfordres.

Vi må delta. I debattene og i kommentarfeltene. Det offentlige ordskiftet har blitt hardere. Sosiale medier og algoritmer forsterker denne utviklingen. Konspirasjonsteorier om 22. juli får fortsatt spre seg og forvrenger sannheten om hva som skjedde og hvorfor. Vi må skjerme barna våre mot innhold som er skadelig. Og de som legger til rette for spredning av usannheter, må ta et større ansvar.

Vi kan ikke la det ytterliggående bli normalt. Vi kan ikke la usanne fortellinger om noe så viktig stå uimotsagt.

Et hardere ytringsklima påvirker også hvem som deltar. Mange tenker at det ikke er verdt det. At de ikke orker timevis med krangling i sosiale medier. De trekker seg unna og lar være å si sin mening. Det kjenner også jeg meg igjen i.

Men demokratiet trenger at mennesker deltar. At du deltar. At noen sier ifra når grensene flyttes. At noen står opp mot hat. At noen forsvarer fakta når falske nyheter sprer seg.

Demokratiet trenger at vanlige mennesker, som du og jeg, bruker stemmen vår. Et åpent demokrati er sårbart nettopp fordi det er åpent. Men det er også sterkt når vi tar ansvar for det sammen.

La oss stå opp mot hat, polarisering, falske nyheter og manipulering fra ekstreme miljøer. Både på nett og ellers i hverdagen. La oss stå opp for et samfunn der ytringsfrihet, fellesskap, små forskjeller og demokrati står sterkt.

La oss stå opp for de verdiene som sto så sterkt hos dem som ble drept 22. juli 2011. La oss stå opp sammen for et samfunn preget av tillit, både mellom mennesker og til myndighetene.

I dag minnes vi de som ble drept. Vi hedrer de som overlevde. Vi tenker på familiene og alle som fortsatt lever med savnet og konsekvensene av terroren. Og vi takker alle som bærer historiene videre.

Den beste måten vi kan ære minnet etter terrorens ofre på, er å fortsette arbeidet for det de trodde på:

Et åpent samfunn. Et inkluderende fellesskap. Et levende demokrati der flere deltar og sier ifra. Der vi ikke lar hatet få det siste ordet.

Ære være minnet om de 77. Aldri tie. Aldri glemme.

Hilde Vollmerhaus
Ordfører i Ringerike kommune