Du er her: Hjem / Informasjon om flerspråklige barn og elever

Innhold

    Informasjon om flerspråklige barn og elever

    Denne siden er nyttig for både foreldre og ansatte i barnehager og skoler. Her finnes informasjon oversatt til mange språk, linker til ressurssider, kunnskap om flerspråklighet og tjenester i kommunen.

    Til foreldre av flerspråklige barn og elever

    Nyttig informasjon til foreldre 

     

    Generell informasjon om flerspråklighet

    Begrepsforklaringer

    Minoritetsspråklige barn:

    Begrepet blir benyttet i offentlige dokumenter og i tilknytning til særskilt tilskudd. «Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Disse barna kan i de fleste tilfeller kommunisere med andre i barnehagen og omfattes derfor ikke av tilskuddsordningen. Begge foreldrene til barnet må ha et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk.” (Rundskriv F-02- 2009 kapittel 4)


    Flerspråklig barn:

    «Det å bruke eller å kunne bruke flere språk i hverdagen sin eller i bestemte situasjoner» (Grosjean 1998). Å ha muntlige ferdigheter (lytte og tale) og skriftlige ferdigheter (lese og skrive) defineres inn som en del av flerspråklig kompetanse.
    Vi har valgt å bruke ordet flerspråklig fordi det peker på flerspråklighet som en ressurs og en merkompetanse. Minoritetsspråklige er det offentlig mest brukte ordet, men er omdiskutert fordi det peker på minoritet i forhold til majoriteten av oss som snakker norsk. Den nye Rammeplanen (2017) bruker også begrepet flerspråklige

    Morsmål:

    Det språket barnet blir eksponert for og lærer seg først. Det språket som snakkes i barnets hjem, enten av den ene eller begge foreldrene. Et barn kan ha to morsmål hvis foreldrene bruker ulike språk når de snakker med barnet. 

    Førstespråk:

    Det muntlige og eventuelt også skriftlige hovedspråket. Førstespråk brukes vanligvis om språket personen lærer først, bruker mest og er nærmest knyttet til.

    Andrespråk:

    Det språket man ikke har som førstespråk men lærer seg i et miljø der det er i almenn bruk som dagligspråk.

    Flerspråklig:

    En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene. Det kan også være en person som identifiserer seg med flere språk som brukes i hverdagen, selv om språkbeherskelsen ikke er like god på alle språk.

    Flerspråklig utvikling:

    Barn kan fint lære seg to eller flere språk samtidig. Når små barn lærer flere språk samtidig, kan det likevel ta tid før språkene er etablert. Det skilles mellom to former for tospråklig utvikling; simultan og suksessiv tospråklig utvikling:

    1. Simultan flerspråklig utvikling: når et barn lærer seg to språk samtidig fra fødsel av, pleier en å kalle dette samtidig eller simultan språkutvikling. Dette kan være at foreldre snakker hvert sitt språk i kommunikasjon med barnet. 
    2. Suksessivt flerspråklig utvikling: når et barn lærer seg et andrespråk etter å ha etablert et morsmål, dvs barn som møter norsk som andre språk i barnehagen.

    Flere begrepsforklaringer fra Utdanningsdirektoratet

    Hvordan utvikler andrespråket seg?

    Når barn begynner å lære seg et andrespråk i barnehage er det vanlig at de går igjennom ulike faser. Det er ulikt hvor lenge og om de er innom de forskjellige fasene. Det kan deles inn i:

    • Første fase: de prøver å bruke morsmålet som kommunikasjon.
    • Andre fase: en ikke verbal periode også kalt den tause perioden. De kommunisere da på andre måter og er selv aktiv lyttende til det språk som er rundt de. Perioden kan vare fra dager til måneder.
    • Tredje fase: barna utvikler et telegram språk som består av noen faste uttrykk. De kan imitere andre men når de selv skal produsere er det korte ytringer med ett eller flere ord.
    • Fjerde fase: barna utvikler et mellom språk som er et eget system som er ulikt både morsmål og andrespråket. Det er i denne perioden normalt å kodeveksle og bruke ord både på morsmål og andre språk i samme setning. Dette tyder ikke på språkforvirring som man trodde før men at barnet tar i bruk sin totale språkkompetanse i sin kommunikasjon.

    Å lære seg et nytt språk tar tid
    Hverdagsspråk/situasjonsavhengig språk (overflatespråk) tilegner man seg relativt raskt.
    I løpet av et par år lærer barn gjerne et enkelt, uformelt dagligspråk, knyttet til aktiviteter som foregår her og nå. Når det hevdes at barn lærer språk raskt, er det denne språkkompetansen det snakkes om.
    Abstrakt/situasjonsuavhengig språk (dybdespråk) tar vesentlig lenger tid å tilegne
    seg (5-7 år). Det er dette språket barna møter i skolen, og som de må beherske for å ha utbytte av undervisningen.

    Hvor lang tid det tar å lære seg norsk avhenger av:

    • eksponering/input på norsk (at barnet deltar i et norskspråklig miljø)
    • om morsmålet er nært eller fjernt fra norsk (er morsmålet fjernt fra norsk, med annerledes alfabet, svært forskjellige lyder osv. må man regne med at norsktilegnelsen tar lengre tid)

    Morsmålets betydning
    Innen forskning om tospråklighet er det bred enighet om at barn med et godt utviklet morsmål vil ha bedre forutsetninger for å tilegne seg et andrespråk. Derfor er stimulering av morsmålet av betydning for å lære norsk. Dersom barnet allerede har et utviklet morsmål, betyr det at barnet har en del generell språkkompetanse på plass. De har for eksempel lært seg å bruke språket som redskap i tenking, de har erfaring med dialog, monolog og en begynnende begrepsforståelse. Det er mye enklere å lære seg et nytt ord når man allerede har forståelse for innholdet på morsmålet.

    Har du behov for tolk?

    Bruk av tolk kan være nyttig ved den første samtalen og ved samtaler med foreldre. Ringerike kommune har en avtale med tolketjenesten Salita. Tolk skal bestilles via webportalen, og bør bestilles i god tid. Dette er det ledere i barnehager og skoler som gjør.

    Salita

    God bruk av tolk:

    • Sørg for å få tolk med riktig dialekt/språk.
    • Dersom foreldrene ikke ønsker tolk, informer om at det er barnehagen som ønsker det for sin del.
    • Vurder om en kvinnelig eller mannlig tolk skal brukes for å få best mulig samtale.
    • Barn skal ikke brukes som tolk.
    • Tolken skal kun oversette, ikke trekkes inn i samtalen og gi sin mening om temaet, men være nøytral.
    • Presenter tolken i begynnelsen av møtet, forklar tolkens rolle og at han/hun har taushetsplikt.
    • Se på samtalepartneren din, ikke på tolken når de snakker.
    • Bruk korte, men fullstendige setninger, ta pauser og gi tolken tid til å oversette.

    Her kan du lese mer om bruk av tolk fra Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring (NAFO)

    Relevante tilskuddsordninger

    Tilskudd for å styrke den norskspråklige utviklingen
    Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Tilskuddet tildeles på bakgrunn av antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene. Tilskuddet brukes til språkveiledertjenesten.

    Her kan du lese mer om tilskuddsordningen.

    Integreringstilskudd til barnehager
    Alle barnehager som tar imot flyktningbarn som blir bosatt i kommunen, mottar automatisk et engangstilskudd fra IMDi. Tilskuddet skal bidra til tilrettelegging i barnehage, f.eks med tospråklige assistenter.

    Her kan du lese mer om integreringstilskuddet fra IMDi

    Integreringstilskudd til barn med kjente funksjonshemninger
    Kommunene kan få tilskudd hvis de bosetter personer med nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne eller alvorlige atferdsproblemer
    Tilskuddsordningen er todelt. Tilskudd 1 er et engangstilskudd, som kan gjelde første eller annet år etter at flyktningen blir bosatt. Tilskudd 2 er et større tilskudd som kan utbetales årlig i inntil fem år etter bosetting

    Her kan du lese mer om dette tilskuddet

    Nyttig informasjon som er oversatt til flere språk

    Hei-plakat oversatt til flere språk
    Velkommen til foreldre møte oversatt til flere språk
    Hvordan kle barna om vinteren
    Brosjyre om mobbing
    Barn i flerspråklige familier
    Fortellinger oversatt til ulike språk, noen og med lydfiler
    Fem gode grunner til å går i barnehage
    Håndhygiene 
    Trafikksikkerhet på flere språk
    Informasjon om hodelus
    PP-tjenesten og spesialpedagogisk hjelp i barnehage
    PP-tjenesten og spesialundervisning i skolen
    Informasjon om barnevernet
    Sikring av barn i bil
    8 temaer for et godt samspill mellom foreldre og barn

     

    Her finner du en liste over offentlige dokumenter, styringsdokumenter og lovverk som er relevant i forbindelse med flerspråklige og flerkulturelle perspektiver. Disse handler om barn og foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn og barnehagens ansvar og rolle.

    Grunnlagsdokumenter
    Lovverk

    Flerspråklighet i barnehagen

    Hva er viktig den første tiden i barnehagen?


    Hvordan kan barnehagen legge til rette i oppstartsperioden?

    Primærkontakt
    Overgangen til en ny barnehage kan være vanskelig for alle barn, men ekstra tøff for barn som møter et fremmed språk og en fremmed kultur. Gi barnet en trygg oppstart ved å gi barnet en primærkontakt som har spesielt ansvar for det i starten.


    Finn et fadderbarn
    Finn et barn som kan være veiviser og venn den første tiden. Vennskap gjør at barnet føler seg sett, har tilknytning og ønsker å komme til barnehagen. Dette kan være en grei ansvarsoppgave for de drevne barnehagebarna med lang fartstid, og er fint også for nye norskspråklige barn.


    Gode dialoger
    Dialogen med barnets foreldre må være likeverdig, og alle bidrag må lyttes til og anerkjennes. Få til en åpen dialog med familien, kommuniser selv om dere ikke har felles språk. Bruk enkle, klare beskjeder uten for mange ord. Vær konkret og bruk bilder, tegninger, konkreter. Viktige beskjeder til foreldre som ikke forstår norsk, må oversettes.


    Hyppigere foreldresamtaler
    Det kan være behov for hyppigere foreldresamtaler. Sett av tid til det. Vær nøye med å undersøke at informasjon som gis, faktisk blir oppfattet. Vær raus med å komme med råd og tips i forhold til hverdagslige ting (som hvordan vi feirer barnebursdag i Norge, eller hva som er fornuftige klær om vinteren). Bruk tolk ved behov.

    Bruk denne samtaleguiden i samtale med foresatte når du ønsker mer kunnskap om barnets morsmålutvikling.

    Samtaleguide om barnets morsmål

    Under finner du en lenke til et informasjonshefte som er oversatt til 19 ulike språk, som belyser 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barns flerspråklige utvikling. Heftet bør deles ut på første foreldresamtale.

    Informasjonshefte


    Få kjennskap til barnets hjemland
    Finn opplysninger om barnets opprinnelsesland på nettet. Heng opp kart, flagg, bilder fra barnets/foreldrenes hjemland i garderoben eller på avdelingen. Vær nysgjerrig på andres kultur og språk.


    Lær deg noen ord på barnets språk
    Det skaper kontakt og letter viktig kommunikasjon, samtidig som barnet får en anerkjennelse på det at det er kompetent og innehar en språklig ferdighet.
    Lag ordbok med barnet. Lim inn bilder av hverdagslivet og benevn dem på morsmål og norsk (spise, vaske hender, gå på do, leke osv.)

    Hvordan sørger vi for et godt foreldresamarbeid?

    Barn i flerspråklige familier - informasjon på 19 språk

    Samarbeid mellom hjem og barnehage (NAFO)

    Forskning viser at foreldrenes engasjement er en svært viktig faktor for barnas læringsresultatet. Foreldre er ofte ikke klar over hvor stor betydning de har for barnas læring. Foreldre er barnas første og viktigste lærer og må bevisstgjøres i forhold til dette.

    Å være foreldre i en ny kulturell kontekst kan oppleves vanskelig. Det er viktig å gi trygghet i foreldrerollen og styrke foreldrekompetansen. Det er også viktig at foreldre veiledes i det å støtte sine barn, til tross for manglende norskferdigheter. En mor som er analfabet har også betydning for barnets læring!

    Foreldre trenger konkrete tips om hvordan de kan støtte barna i deres læring, for eksempel ved å:

    • snakke med barnet om det som skjer i barnehagen, vise interesse for barnets læring,
    • ta barna med til biblioteket,
    • høre lydbøker,
    • se på norsk barne-tv sammen.

    Barnehage må se foreldre som en ressurs for barna.
    Barnehage må løfte frem foreldres kompetanse i kraft av å være foreldre; det er foreldrene som kjenner barnet sitt best, de som vet mest om barnet, om hvordan det lærer og utvikler seg. Barnehage og skole må få tilgang til foreldrenes kunnskap om barnet
    Betydningen av en tillitsfull relasjon mellom barnehage og hjemmet tilsier at det er viktig å investere i foreldre. Barnehage må oppleves som en trygg arena.


    Hvordan skape tillit?
    Gjennom god kommunikasjon! Gi foreldre muligheter til/forutsetninger for å forstå og bli forstått, og dermed muligheter til reell medvirkning
    Gjennom gode mottaksrutiner (kartlegging, oppfølging m.m.)
    Ta foreldrene på alvor, få tak i deres perspektiv, opplevelse, forståelse av barnehage/skole og ikke minst etterspørre foreldrenes kunnskap om sine barn.
    Etterstrebe dialog med foreldrene, ikke monolog. God dialog handler om å gi rom for forskjeller, f.eks. forskjellig syn på barneoppdragelse.
    Synliggjøre mangfoldet/det flerkulturelle i skole/barnehage – skaper tillit for både barn og foreldre.

    I møte med minoritetsspråklige foreldre må en kulturrelativistisk holdning ligge til grunn; dvs. å forsøke å ”se verden med den andres øyne”. Å etterstrebe forståelse betyr ikke at man må være enig, men å gi rom for - og respektere - annerledeshet. (Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke skal ha nulltoleranse mht. vold mot barn o.l.)
    Samtidig er det viktig å huske at minoritetsspråklige foreldre er (minst) like forskjellige som majoritetsspråklige (norskspråklige) foreldre. Ikke møt barn eller foreldre som ”representanter for en kultur”, men som individer. Kanskje bør kulturforskjeller ”avdramatiseres”. Til tross for at det er forskjeller, er det også mange likheter.

    Alle foreldre, uansett språklig og kulturell bakgrunn, har til felles at de vil sitt barns beste. Dette må være utgangspunktet for barnehagen og skolen i møte med minoritetsspråklige foreldre.


    Det er mennesker som møtes, ikke kulturer.

    "Foreldres betydning for barns læring" - oversatt til flere språk

    Hva er gode språkstimulerende tiltak?

    Tiltak i det pedagogiske arbeidet
    Språkstimulering skal være en integrert del av barnehagens hverdagen. Barn må oppleve å få bruke språket sitt i meningsfylte sammenhenger i gjennom lek og samspill med barn og ansatte. For at de flerspråklige barna skal kunne utvikle et godt norsk språk er det en forutsetning at barnehagen arbeider systematisk med språk arbeid. Arbeidet med språk i barnehagen skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig.
    Forslag til tiltak som forskning har vist at har god effekt på språkutvikling når det gjelder både førstespråks utvikling og andrespråks utvikling:

    • språkutviklende samtaler,
    • språkutviklende fortellinger,
    • bruk av språk i barnas aktiviteter og opplevelser,
    • språktilegnelse gjennom lek,
    • bøker og språklig bearbeiding av innholdet,
    • arbeid med ord og begrepsforståelse,
    • språklig bevissthet og skriftspråkstimulering.

    Mer informasjon om dette finnes her

    Dagtavler og visuell støtte i bilder
    En forutsetning for å kunne ta til seg læring er at barnet opplever at det er trygt og forutsigbart i barnehagen. Det har behov for ansatte som ser de og prøver å forstå og kommuniser med de selv om de ikke snakker samme språk. Å bruke en dagstavle med bildestøtte for å skape en oversikt over hva som skal skje i løpet av dagen vil hjelpe til med å gjøre dagen mer forutsigbar.


    Her er noen gode prinsipper i språkopplæringen:

    • Trygghet i form av gode relasjoner, faste dagsrytmer og rutiner, er en forutsetning for læring i barnets nye hverdag.
    • Oppmuntre barna til å være språklig aktive, møte barnet der det befinner seg språklig sett og bruke den tiden barnet trenger. Muntlig dialog bør ha stor plass i opplæringen.
    • Være sammen med barna i lek og fysisk aktivitet og benevne det barna ser, gjør og opplever.
    • Knytte språket opp mot dagligdagse erfaringer som bygger opp begrepsforståelse og ordforråd på norsk. Det bør også legges vekt på å bygge på interesser og erfaringer fra hjemlandet.
    • Det er viktig å jobbe med grunnleggende begrepssystemer og det å bli bevisst på over- og underbegreper i språket.
    • Tilrettelegge for at barna kan lære begreper gjennom kommunikasjonsstøtte – for eksempel ved bruk av konkreter, bilder og annen visualisering. Dette understøtter ord og begreper i kommunikasjon og ved høytlesning.
    • Bruk av tospråklig støtte (tospråklig lærer/assistent) i undervisningen vil være en god tilrettelegging for språkopplæringen.
    • Høytlesing er et av de viktigste språkstimulerende tiltak for barn.
    • Observere barnas språkutvikling og tilpasse språkarbeidet etter barnas kunnskaper og interesser.
    • Bruke foreldre som ressurs i utviklingen av morsmålet.
    • Gi god informasjon til foreldre, slik at de kan samtale med barnet om barnehagens og skolens aktiviteter. Dette vil fremme språkutviklingen både på morsmålet og på norsk.
    Hvilke materiell og metoder kan brukes i språkarbeidet?

    Bildebøker
    Gjennom bildebøker møte barn nye ord og begreper i en kontekst. Bildebøker gir også barna et møte med språk utenfor her-og-nå-situasjonen, såkalt situasjonsuavhengig språk. Dette kan bidra til at de utvider ordforrådet sitt og utvikler et språk som gjør dem stadig bedre i stand til å sette ord på opplevelser og erfaringer og til å uttrykke egne tanker, meninger og følelser.

    Det flerspråklig bibliotek
    Nettsted hvor man kan lese bøker digitalt
    Polylino - en app med flerspråklig bøker

    Språkkista
    Språkkista består av en kasse med bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler til bruk som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering i barnehagen. Språkkista er bygget opp over 10 ulike tema, som alle er velkjente fra barnehagen og tilpasset «barnehageåret.» Disse finner du i veiledningsheftet, med en kort teoretisk innledning om språk, språkutvikling og flerspråklighet. Til hvert tema er det foreslått 30 sentrale ord og begreper som utgangspunkt for det språklige arbeidet. Disse utgjør også grunnlaget for det meste av bildemateriellet i Språkkista. Alle begrepene i Språkkista er oversatt til 11 språk: Engelsk, polsk, vietnamesisk, tyrkisk, russisk, arabisk, urdu, farsi (persisk), sorani (kurdisk), tamil, og somali.

    Det er også utarbeidet en app til språkkista. I Språkkista sin app finner du ord og begreper bildelagt og innlest på 20 ulike språk. I tillegg gir appen mulighet for individuell tilpasning, slik at du kan utvikle ditt eget begrepsbibliotek.
    Les mer om språkkista 

    Snakkepakken
    Snakkepakken er et pedagogisk språkverktøy for hele personalgruppen som har til hensikt å skape motivasjon og lystbetonet bruk av språket. Egner seg for barn i 2 – 9 årsalderen uansett språkferdighet og morsmål. I Snakkepakken finnes over 200 gjenstander, spill og bøker. Denne brukes i samlingsstunder, i temaarbeid eller i barns lek.
    Les mer om snakkepakken

    Grep om begreper – strukturert ordlæring
    Grep om begreper er en metode som sikter mot å gi barn en læringsstrategi i det å lære å lære begreper. Metodikken er tiltenkt brukt i små grupper med barn, men kan gjerne tilpasses og brukes i forhold til både enkeltbarn og større grupper. Det jobbes med ett begrep om gangen i økter på 2-3 ganger pr. uke. Barn og voksne reflekterer rundt begrepets innhold-, form- og bruksside, og oppsummerer dette i tankekart. Grep om begreper har som mål at barn raskt skal kunne hente fram lærte ord og anvende dem funksjonelt.
    Les mer om grep om begreper
    Video om hvordan jobbe med grep om begreper

    Begrepsundervisnings-modellen
    Nyborgs modell for begrepsundervisning (BU-modellen) er basert på forskning om hvordan barn lærer, og hensikten med å bruke den er å lære barn å lære. Nyborg var opptatt av læring som gir overføring – noe som i dag er aktualisert som begrepet dybdelæring. Nyborg fant at det å sette ord på forskjeller og likheter erfart ut fra konkrete gjenstander var det som hadde best "læringseffekt" sammenlignet med begrepslæring under andre betingelser. Det å språklig bevisstgjøre likhetsoppdagelsen eller generaliseringen viste seg å ha stor betydning i det å overføre læring.

    Modellen deler begreps innlæringen i tre prosesser:

    • Utvelgende eller selektiv assosiasjon.
    • Utvelgende forskjellslæring eller selektiv diskriminasjon.
    • Utvelgende likhetsoppdagelse eller selektiv generalisering

    Les mer om BU modellen  

    Sanger, rim og regler
    Grunnlaget for språket ligger i rytme og lyd som er tilstede i musikalske aktiviteter som sanger, rim og regler. Barnet trenger ikke å ha kommet lagt i sin språkutvikling for å kunne delta. Det gir dermed mulighet til å delta i et fellesskap uten store norsk kunnskaper. Når vi synger gjentar vi ordene ofte og barn som lærer norsk som andrespråk får mulighet til å prøve ut lydene i språket helt uforpliktende uten at det blir satt krav til å produsere meningsbærende setninger. Musikk er med på å skape fokus og oppøve oppmerksomhet og ikke minst er musikk med på å skape fellesskaps følelse. Når sanger, rim og regler ligger nær opptil talespråket, bidrar de til setningsdannelse. Det å bruke konkreter eller bilder til å visualisere innholdet i sanger, rim og regler vil kunne føre til at barn som ikke forstår innholdet i teksten vil kunne føle seg inkludert.

    Digitale ressurser
    Spill og ulike apper er en også arena hvor barna kan møte og bruke førstespråket sitt. YouTube eller lignende arenaer med videoer på førstespråket kan anvendes i språkarbeidet i både barnehage og skole. Musikkvideoer, animasjonsfilmer, dyrefilmer eller for den saks skyld pedagogiske filmer om det arabiske alfabetet – kan alt være verdifullt for språklæringa til barna. Ressursene som tas i bruk må være kvalitetssikra – både innholdsmessig og språklig. Personalet i barnehagen skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og skaper noe selv når de bruker ulike digitale verktøy til å utrykke seg.
    Digitale aktiviteter i barnehagen utifra fagområder
    Idebank for digitale aktiviteter
    Ressurssiden morsmål.no

    Kommunikasjonsstøtte ved hjelp av symboler eller tegn
    En god start for barnet kan være å lage visuell dagsplan og ha en meldebok eller elektronisk kontakt med hjemmet så ofte det lar seg gjøre. Mange har gode erfaringer med bruk av bildekort og annen visuell støtte til språkutviklingen. Bildekortene kan henges opp eller for eksempel festes til en snelle i beltet og brukes gjennom dagen for at barn og voksne skal gjøre seg forstått. Kortene må være engasjerende og nyttige og må fornyes etterhvert som barnet lærer.

    Hva finnes av kartleggingsmateriell?

    For at alle barn skal få en god språkutvikling er det viktig at barnehagen kartlegger først og fremst seg selv og barnehagens praksis i forhold til språkmiljø.
    Ståstedsanalysen fra udir er et godt verktøy for dette.

    Ståstedsanalysen


    Kartlegging er en forutsetning for å kunne gi tilpasset opplæring, i samsvar med barnets språklige og kognitive forutsetninger. Vi bør ha kunnskap om barnas ordforråd i alle språkene de snakker.
    Når minoritetsspråklige barn skal kartlegges, er det spesielt viktig å ta i bruk flere kilder fordi verktøyene som brukes i Norge er utviklet og normert for norske barn.

    Her følger en liste med forslag til kartleggingsverktøy:
    Samtaleguide om barnets morsmål 
    "ALLE MED" er et observasjonsmateriell som er et visuelt, lettfattelig observasjonsskjema der barnets utvikling tydelig kommer fram.
    "TRAS" - dette kartleggingsverktøyet kan brukes på minoritetsspråklige barn, men da nivåbasert og ikke etter alderstrinn 
    "4 år – trygg og klar" er et samarbeid mellom helsestasjon og barnehage.
    "Språkkista – Boka mi" er en arbeidsbok som bygger på språkstimuleringsmateriellet "Språkkista" som inneholder 300 bilder fra 10 ulike temaer som er velkjente i barnehagen  
    Kartleggingsprøve for flerspråklige skolestartere 
    "Grunnleggende begrepsforståelse" 


    Mer om egnede kartleggingsverktøy finner du på NAFO sine nettside
     

    Hvordan hjelp kan barnehagene i Ringerike kommune få?

    Språkveilederteam for barnehager med minoritetsspråklige barn
    Språkveilederteamet har et tilbud til barnehager med minoritetsspråklige barn om veiledning og kompetanseheving. Teamet består av 2 pedagoger i henholdsvis 100% og 40% stilling.

    Formålet til språkveiledere er å gi barnehagene et lavterskeltilbud hvor det er mulig å få hjelp innen kort tid til utfordringer med minoritetsspråklige barns norsk språkligutvikling samt å styrke barnehagenes kompetanse på tema. Språkveiledere skal prioritere de barnehagene som har størst utfordringer med minoritetsspråklige barn.

    Kan foreldre få redusert barnehagebetaling?

    Les mer om redusert foreldrebetaling på barnehagenes nettsider

    Hvordan får vi til en god overgang fra barnehagen til skolen?

    Et godt samarbeid mellom barnehage og skole er avgjørende for å få til god overgang og sikre sammenheng i opplæringsløpet. Det bør derfor arrangeres møter der personalet kan utveksle erfaringer og samtale om metoder og innhold i barnehagetilbudet og den første tida i skolen.

    For foreldrene er det viktig å bli forberedt på barnas overgang gjennom foreldremøter og samtaler med ansatte både i barnehagen og skolen.

    For barna er det viktig å bli kjent med skolen de skal begynne på, i løpet av det siste året de går i barnehagen. Det kan gjøres ved at skolen inviterer til møter med barna og deres foresatte før skolestart.

    Her kan du lese mer om hvordan sikre gode overganger på NAFO sine sider

    I Ringerike kommune har barnehager og skoler en felles rutiner for å sikre et godt samarbeid og en god overgang for alle barn. Alle kommunale barnehager og skoler skal følge rutinene, private barnehager og skoler kan velge å følge dem.

    Overgangsrutiner for barnehager og skoler

    Flerspråklighet i skolen

     Hjem-skole samarbeid (NAFO)

    Siste endret: 07.05.2021

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?