Du er her: Hjem / Arealplaner / Planprosessens informasjonsside

Innhold

    Planprosessens informasjonsside

    På denne siden finner du mer inngående informasjon og veiledning knyttet til ulike prosesser i en reguleringsplan.

    Kunngjøring av planoppstart

    Forslagsstiller må selv varsle og kunngjøre oppstart av reguleringsplanarbeid.

    Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles (pbl. § 12-8). Forslagsstiller skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. I Ringerike kommune er dette Ringerikes blad.  Ringerike kommune publiserer varsel om oppstart på kommunens kunngjøringsside.

    Hensikten med en slik kunngjøring er å gi mulighet for aktiv medvirkning fra de som berøres av planen, samt å kartlegge eventuelle problemer og interessekonflikter på et tidlig tidspunkt. De berørte må få en rimelig frist for å uttale seg. Normalt 4 uker.

    Kunngjøringen skal kort opplyse om:

    • Hvilken kommune planarbeidet gjelder
    • Hvilket område (areal) planarbeidet omfatter
    • Hensikten med planen
    • Hvilke følger planen kan ventes å ha for området, herunder om planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning
    • Opplysning om eventuelle informasjonsmøter
    • Adresse, telefonnummer og nettsted for nærmere opplysninger

    Mal for kunngjøringsannonse (doc)

    Berørte grunneiere, festere, rettighetshavere m.m.

    I tillegg til annonsering i aviser må grunneiere, leietakere/festere, naboer og andre som er direkte berørt så langt det er mulig varsles med brev om at planarbeidet tas opp. Det er også vanlig at naboer med felles eiendomsgrense til planforslaget varsles, samt velforeninger i området. Andre må følge med i avisen for å få med seg oppstart av reguleringsarbeid.

    Til varslingsbrevet skal planinitiativet og referat fra oppstartsmøtet legges ved eller opplyse om hvor det er tilgjengelig.

    Forslagsstiller bør vurdere å avholde folkemøte/informasjonsmøte for naboer og eventuelt andre berørte tidlig i oppstartsfasen, gjerne før kunngjøring av oppstart.

    Vel og andre høringsparter

    Berørte vel skal alltid varsles. Oversikt over vel i Ringerike kommune finner du her. Adresseliste over andre høringsparter som kan være aktuelle å varsle kan du få ved å ta kontakt med planavdelingen.

    I kunngjøringen og varselbrevet gis det en frist for å komme med innspill. Det er viktig at man benytter denne muligheten, da det er i denne fasen man har størst mulighet til å påvirke utformingen av reguleringsplanen. Eventuelle innspill skal sendes til forslagsstiller, med kopi til kommunen.

    Planprogram og konsekvensutredning

    Her finner du veiledning om innsending av forslag til planprogram, og om konsekvensutredning av private forslag til detaljregulering.

    En reguleringsplan skal alltid ha en planbeskrivelse, som blant annet beskriver planens virkninger. Dersom reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter reglene i plan- og bygningsloven § 4-1,  § 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger, er det krav om planprogram og konsekvensutredning.

    Planforslag som omfattes av forskriftens § 6 og vedlegg 1 skal konsekvensutredes og ha planprogram.

    Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning (spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt), hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

    Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig som varsel om oppstart av planarbeidet. Høringsfristen skal være på minst seks uker. 

    Medvirkning 

    Alle som utarbeider og fremmer planforslag skal legge til rette for aktiv medvirkning. Det vil si at plikten til å sørge for tilrettelegging for aktiv medvirkning er den samme enten det er planmyndigheten selv, andre myndigheter eller private som utarbeider planforslaget.

    Kommunen har et særlig ansvar for å påse at aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge, er sikret. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.

    Steder og nabolag hvor barn aktivt bruker nærmiljøet gir økt trivsel for både voksne og barn. Vi vet at barn i dag har mindre mulighet til å bevege seg fritt, og at folkehelsen påvirkes negativt av lavt aktivitetsnivå i hverdagen. Derfor må barns behov ivaretas når vi planlegger og utformer fremtidens byer og tettsteder.

    Avhengig av planens art og omfang velges det forskjellige metoder for medvirkning. Det som beskrives under er et minimum. Ved større konfliktfylte planer jobber man ofte mer aktivt med medvirkning. 

    Se plan- og bygningsloven §§ 1-1 og 5-1, lovkommentaren  og veileder om medvirkning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Kunngjøring ved oppstart av planarbeid

    Når et reguleringsarbeid starter skal det kunngjøres.  Forslagsstiller bør vurdere å avholde folkemøte/informasjonsmøte for naboer og eventuelt andre berørte tidlig i oppstartsfasen, gjerne før kunngjøring av oppstart. Les mer her om kunngjøring av planoppstart.

    Offentlig ettersyn

    Etter at planforslaget har vært behandlet i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning og Strategi og plan (formannskapet) 1.gang, legges det ut til høring og offentlig ettersyn (så fremt utvalget ikke fatter vedtak om at saken ikke skal fremmes). Høring og offentlig ettersyn annonseres i Ringerikes blad og på kommunens nettsider. Det gis minimum 6 ukers frist for å komme med uttalelser, som skal rettes til kommunen.

    Ved offentlig ettersyn skal også berørte fagmyndigheter få tilsendt planforslaget til formell uttalelse. 

    Krav til innsending av planforslag

    Planer skal utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven, departementets veiledere og nasjonal produktspesifikasjon. Se www.planlegging.no  og www.regjeringen.no/kartforskriften. Bruk sjekkliste for krav til digitalt plankart i Ringerike kommune.

    Ved behov kan kommunen og forslagsstiller ha møter underveis i prosessen etter oppstartsmøte, samt overleveringsmøte før saken sendes inn, etter behov. Eventuelle spørsmål om innsendelse av planforslaget kan da tas opp.

    Når kommunen har mottatt et komplett planforslag, har vi frist på 12 uker for å fremme saken til politisk behandling. For at planforslaget skal være komplett, må det som er innsendt være entydig og forståelig. I tillegg må alle nødvendige dokumenter og utredninger være sendt inn.

    Hva menes med at planen skal være fullstendig og entydig?

    En fullstendig og entydig plan krever at det er sammenheng i materialet. Planbeskrivelse, plankart, bestemmelser og illustrasjoner må være konsistente. Illustrasjonene må illustrere den faktiske utbygging det åpnes opp for i planen. Det kan for eksempel ikke illustreres en utnyttelse tilsvarende %-BRA = 60% når plankart og bestemmelser åpner opp for en %-BRA = 80%. Dette vil være villedende materiale. Planbeskrivelsen må være entydig slik at den beskriver hva planen faktisk regulerer. En reguleringsplan er kart og bestemmelser - ikke illustrasjoner.

     

    A. Fullstendig planforslag skal sendes samlet og bestå av:

    • Plankart
    • Reguleringsbestemmelser
    • Planbeskrivelse
      • Illustrasjonsplan som viser maksimal utnyttelse
      • Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
      • Nødvendige utredninger/registreringer, avklares i oppstartsmøtet, f.eks:
        • Arkeologiske registreringer
        • Naturfaglige registreringer
        • Skred- og flomutredning
        • Ledningsplaner
        • Støyutredning
        • Sol/skygge-analyse
        • Trafikale vurderinger
        • Eventuelt andre forhold som er relevant i saken
    • Sammendrag av kommentarer og innspill til oppstart med forslagsstillers kommentarer.

     

     B. Planforslaget skal tilfredsstille følgende krav:

    1. Plankart.

    Kartet skal normalt lages i målestokk 1:1000. Det skal leveres måleholdig pdf med tittelfelt og tegnforklaring, samt plandata i nyeste SOSI-format, samt egen SOSI-kontroll (txt-fil).

    Bruk sjekkliste for karttekniske krav til reguleringsplanen. Planforslaget er ikke komplett før kartmaterialet er i tråd med disse kravene. Sjekklisten skal sendes inn ferdig utfylt sammen med planforslaget. 

    Her finner du mer informasjon om kommunens kartløsninger. 

     

    2. Reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse

    Ringerike kommune har egne maler for planbeskrivelse og bestemmelser. Disse skal benyttes og sendes inn i word-format, for at kommunens skal kunne redigere direkte i dokumentene.

     

    3. Vedlegg til planbeskrivelsen

    Konsekvensutredning (KU), ROS-analyse og sjekkliste ROS skal leveres i pdf-format.

    ROS-analyse. Sjekkliste skal brukes som en kontroll i forhold til hendelser som kan skje. Sannsynligheten for at hendelse kan inntreffe og konsekvensene av dette skal angis. Aktuelle hendelser skal utredes.

    KU. Konsekvensutredninger skal utføres i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, for de planforslag hvor det utløses krav til slik utredning. I utredningen skal det fremkomme hvorfor krav om konsekvensutredning utløses, beskrivelse av dagens situasjon (0-alternativ), beskrivelse av alternative forslag, konsekvenser av forslaget og avbøtende tiltak. Vurderingene skal være etterprøvbare og det skal tydelig fremgå hvordan konsekvensene er vektet. Kildehenvisninger skal tas med.

     

    4. PDF- kart/illustrasjoner skal være nordvendt og riktig når det gjelder tekst.

     

    5. Kopi av melding om oppstart og mottatte merknader i pdf.

     

    6. Sammendrag av kommentarer og innspill til oppstart med forslagsstillers kommentarer. Bruk mal for sammenstilling av innspill.

     

    C. Navngiving og elektronisk innsending

    Materialet skal sendes inn samlet. Plannummer og tittel må fremkomme tydelig i oversendelsesbrev.

    Hvert av dokumentene må være en egen fil og skal ha navn og rekkefølge som vist i listen under. 

    Bortsett fra planbeskrivelse og bestemmelser, som skal være i word-format, skal filene være i PDF-format og maks størrelse pr. fil er 10 megabytes. Bilder kan sendes som jpg/jpeg- format. Dokumenter må ligge riktig vei ved visning.

    Eksempler på rekkefølge:

    1. Oversendelsesbrev
    2. Plankart
    3. Bestemmelser
    4. Planbeskrivelse
    5. Merknadsbehandling
    6. SOSI-fil 

    Endring av plan etter forenklet prosess

    Her finner du informasjon om hvordan endring av reguleringsplan etter forenklet prosess foregår.

    Hovedregelen er at endring av en reguleringsplan følger de samme reglene for prosess som en ny plan, jf. pbl § 12-14, med vedtak i kommunestyret. Endringer etter forenklet prosess kan vedtas av administrasjonen (delegert fra kommunestyret). Dette gjelder dersom alle disse tre kriteriene er oppfylt:

    1) Endringene vil i liten grad påvirke gjennomføringen av planen for øvrig.

    2) Endringene går ikke ut over hovedrammene i planen.

    3) Endringene berører ikke hensynet til viktige natur- og friluftsområder.

    Kommunen må i hvert enkelt forslag til endring av plan konkret vurdere forholdet til kriteriene ovenfor.

    Tabellen under viser trinn for trinn hvordan en endring av plan etter forenklet prosess skjer.

    Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres?
    Innsending av forslag til endring av plan Forslagsstiller Ved innsending av forslag til endring av planen, fyll inn i mal for forslag til endring av reguleringsplan. Her finner du også informasjon om hva som skal følge bestillingen.
    Interne avklaringer Kommunen

    Internt oppstartsmøte med ulike fagmiljøer i kommunen. Kommunen vurderer omfanget av endringene opp mot vilkårene i loven for å kunne ha forenklet prosess.  Referat fra internt oppstartsmøte og konklusjon om hvilken planprosess som skal gjelde, sendes til forslagsstiller.

    Varsel om forslag til endring av plan Forslagsstiller og kommunen

    Arbeidet med endringen skal varsles til berørte myndigheter, berørte eiere/festere/naboer/gjenboere og andre berørte (f.eks. velforeninger, organisasjoner). Kommunen lager liste over de som skal varsles. Forslagsstiller sender ut varselbrev som skal godkjennes av kommunen i forkant. Det varsles ikke internt i kommunen og det annonseres heller ikke i avis.

    Varselet skal inneholde:

    • Navn og ID på hvilken plan som skal endres.
    • Oversiktskart
    • Beskrivelse av endringen
    • Begrunnelse for hvorfor det tas sikte på å behandle endringen etter forenklet prosess
    • Forslag til revidert plankart
    • Forslag til reviderte bestemmelser
    • Frist for innspill/merknader (3 uker)
    • Beskrivelse av videre saksproses 

    Merknader sendes til forslagsstiller, med kopi til kommunen. 

    Vurdering av uttalelser Forslagsstiller og kommunen

    Forslagsstilling må oppsummere og vurdere merknadene. Bruk kommunens mal for dette.

    Dersom det er innvendinger av betydning, må det vurderes om det skal være en ordinær planprosess. Dersom uttalelsene har karakter av innsigelse, skal det alltid være en ordinær planprosess. Protester fra nabo eller andre berørte eller enhver merknad fra myndigheter, vil imidlertid ikke nødvendigvis føre til at endringen ikke kan gjennomføres etter forenklet prosess.

    Utarbeidelse av endelig planendring Forslagsstiller

    Inneholder:

    • Merknadsmal ferdig utfylt   
    • Endrede bestemmelse og/eller plankart
    • Beskrivelse av endringen, herunder en begrunnelse for endringen og beskrivelse av virkninger
    Vedtak av endring Kommunen

    Kommunen vurderer merknadene og forslagsstillers kommentarer til dem. Dette skal følge den delegerte saken som vedlegg.

    Dersom kommunen finner at merknadene er svart ut tilstrekkelig, og kan akseptere dette, og det ikke er innsigelser, vil kommunens adminisatrasjon vedta endringen av planen. 

    Kommunen sender brev til eiere/berørte og til høringsinstanser, og annonserer planvedtaket i avis og på kommunens kunngjøringsside.

    Det er klagerett på vedtaket om endring av planen. 

     

    Klagerett

    Hvem kan klage?

    For at vi skal behandle klagen din, må du være part i saken eller ha rettslig klageinteresse i saken.

    • Du er part i saken dersom vedtaket om reguleringsplan gjelder deg enten ved at det retter seg mot deg, eller at vedtaket gjelder deg direkte.
    • For at du skal ha rettslig klageinteresse, må du ha en viss tilknytting til saken. Du kan ha rettslig klageinteresse dersom du for eksempel er beboer i nærområdet, velforening og interesseorganisasjoner hvor vedtaket berører eiendommen fysisk (sol, lys, luft og skolevei) eller økonomisk (konkurranseforhold eller verdiforringelse). Kommunen vurderer i hvert enkelt tilfelle om du har rettslig klageinteresse.

     

    Klagefristen er tre uker

    Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket, det vil si, tre uker fra brevet ble lagt i din postkasse, postboks eller ble tilgjengelig for deg elektronisk eller på annen måte. Det at du eventuelt var bortreist eller av andre grunner forhindret fra å gjøre deg kjent med meldingen/vedtaket på tidspunktet klagen ble tilgjengelig for deg, endrer som hovedregel ikke fristen for å klage. Klagen må være sendt til kommunen før fristen på tre uker går ut.

    • Dersom du ikke har fått vedtaket, er fristen for å klage tre uker fra du ble kjent med vedtaket, eller burde skaffet deg kjennskap om vedtaket.
    • For planvedtak som blir kunngjort offentlig, er fristen for å klage tre uker etter kunngjøringsdagen.

    I noen tilfeller kan kommunen behandle klagen selv om du sender klagen etter fristen for å klage. Se forvaltningslovens bestemmelser om å klage på vedtak etter fristen.

    Slik klager du

    Klagen må være skriftlig og sendes eller leveres kommunen som vanlig brev, eller e-post.

    For å behandle klagen din, må du:

    • Skrive at det er en klage. Skrive hvilket vedtak du klager på, bruk for eksempel saksnummer eller navnet på saken det gjelder.
    • Skriv hvilket forhold du har til saken, for eksempel at du er nabo.
    • Skriv gjerne når du mottok vedtaket.
    • Skriv hvorfor du klager og hvilken endring du ønsker. Klagen bør begrunnes, og du kan gjerne nevne andre opplysninger som du mener er viktig for kommunens vurderingav klagen. Dersom du har ny informasjon som ikke er beskrevet i saken, er det viktig at du sender denne informasjonen.

    Klagen må være underskrevet av deg eller din fullmektig. Dersom du skal representere andre, må du ha skriftlig fullmakt fra den du representerer.

    Ønsker du utsatt virkning?

    Vanligvis gjelder vedtaket selv om du har klaget på det. Du har mulighet til å be om at virkningen av vedtaket utsettes inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort. Dersom du ønsker at vedtaket utsettes, må du sende en begrunnet forespørsel til kommunen. Kommunens avgjørelse om utsatt virkning regnes ikke som et enkeltvedtak og du kan derfor ikke klage på kommunens avgjørelse. Du kan likevel be Fylkesmannen om å ta stilling til utsatt virkning.

    Hvor sender du klagen?

    Per post:

    Ringerike kommune

    Postboks 123 Sentrum

    3502 Hønefoss

    På e-post: postmottak@ringerike.kommune.no

    Saksbehandling av klagen din

    Kommunen skal behandle klagen, dersom vi ikke er enig i din klage, sender vi saken videre til Fylkesmannen i Oslo og Viken.

    Saksdokumenter

    Du kan kontakte kommunen dersom du ønsker å få kopi av noen av dokumentene i saken.

    Sakskostnader

    Det tas ikke eget gebyr for behandling av klagen. Du kan i noen tilfeller kreve dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, dersom du får medhold i klagen.

    Siste endret: 23.07.2021

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?