Du er her: Hjem / Arealplaner / Reguleringsplan

Innhold

    Reguleringsplan

    På denne siden finner du informasjon om hva en av reguleringsplan er og når man må utarbeide reguleringsplan.

    Hva er reguleringsplan?

    En reguleringsplan (pbl. § 12-1) er en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø innenfor avgrensede områder i en kommune. Rammer for reguleringsformål og reguleringsbestemmelser er gitt i pbl. § 12-5 og § 12-6.

    Reguleringsplaner vedtas normalt av kommunestyret, og en vedtatt reguleringsplan er straks rettslig bindende for alle tiltak innenfor planområdet. Reguleringsplanen gir adgang til å foreta ekspropriasjon og den gir rettighet til å utnytte arealene slik reguleringsplanen angir.

    Det kan utformes to typer reguleringsplaner: Områderegulering og detaljregulering.

     

    Når må det utarbeides reguleringsplan?

    Plan- og bygningsloven fastsetter at det skal utarbeides reguleringsplan for områder der det skal gjennomføres større bygge- og anleggsarbeider. Tillatelse etter pbl. § 20-1 kan ikke gis for større bygge- og anleggsarbeider før det foreligger reguleringsplan. I tillegg har kommuneplan for Ringerike egne bestemmelser.

    Videoen " Hvordan steder blir som de blir" gir en enkel innføring i hvordan en reguleringsplan blir til. Den er laget av Rodeo arkitekter/DOGA/Sheriff Film Company.

    Områderegulering

    Områderegulering brukes der det er behov for avklaringer om arealbruken for et område. Områdereguleringer utarbeides normalt av kommunen, men kan også utarbeides av private. Etablering av en områderegulering gir en mer helhetlig kontroll på hvordan et område utvikles. Det gir forslagsstillere forutsigbarhet med tanke på hvordan kommunen vil at området skal utvikle seg, og hvilke forutsetninger som skal ligge til grunn for et godt samarbeid.

    Detaljregulering

    Detaljregulering brukes for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Private aktørers rett til å fremme planforslag er hovedsaklig knyttet til detaljregulering. Forslag til detaljregulering stilles ofte av private som ønsker å bygge noe nytt, endre bruken av et bygg eller område, eller på andre måter bidra til utvikling. De stiller da et forslag som en detaljregulering til kommunen. I detaljregulering defineres detaljene for utbyggingen i samråd med kommunen og statlige etater, eller andre som berøres av prosjektet.

    Kommunen kan også selv stille forslag til detaljregulering. Dette gjøres først og fremst for kommunens egne bygg, som for eksempel skoler, sykehjem eller komunaltekniske anlegg.

    Planprosessens informasjonsside

    Planprosess fra A til Å

    Pågående planprosesser

    Byggesak

    Hvis et tiltak er lite og ikke vil påvirke omgivelsene i særlig grad, eller føre til store konsekvenser, er det ikke nødvendig å utarbeide detaljregulering. Da kan utbygger opprette en byggesak som sendes til behandling i kommunens byggesaksavdeling. Dette er som regel tilfelle når privatpersoner ønsker å for eksempel bygge ut huset eller sette opp en garasje. Da er det i de fleste tilfeller ikke behov for en detaljregulering. En byggesak tar også langt kortere tid enn en reguleringssak, fordi det er kortere frister og færre aktører som skal medvirke saken.

    Skal du bygge?

    Siste endret: 10.12.2020

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?