Du er her: Hjem / Familiens hus / Barn og unge som trenger hjelp

Innhold

    Barn og unge som trenger hjelp

    Det skal være trygt og godt for barn og unge å vokse opp i vår kommune, og barn og unge skal oppleve å være en del av et trygt, godt og inkluderende miljø i barnehage og skole. Allikevel kan det oppstå utfordringer og vanskeligheter som gjør at ikke alle har det så bra.

    Hva gjør du hvis du lurer på om et barn eller en ungdom trenger hjelp?

    NB: Ved mistanke om vold eller overgrep skal du ta direktekontakt med politi 112 eller barnevernstjenesten (mobil: 902 21 860, eller barnevernsvakta kveld og helg: 911 14 600)

    Mange av oss, enten vi er foreldre, naboer, venner eller kanskje vi jobber med barn og unge, kommer i løpet av livet opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for et barn eller en ungdom i nærmiljøet.

    Signaler som gjør oss bekymret kan variere, være vage og diffuse og vanskelige å tyde. Da er det lett å kjenne på en usikkerhet: Har jeg observert rett? Bør jeg dele uroen min med andre?

    Svaret på det siste spørsmålet er JA.

    Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og de av oss som er kommunalt ansatte plikter dessuten å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare nettopp du som ser barnet/ungdommen!

    Men hva kan en bekymring være?

    Noen signaler på mistrivsel kan være at barnet eller ungdommen;

    • strever litt med lesing og skriving
    • mistrives på skolen eller i barnehagen, økt/høyt fravær
    • sliter med å få venner, rusmisbruk og kriminalitet hos venner
    • vanskelig forhold til mat
    • mange fysiske plager, virker mer sliten og trett
    • anspent eller passiv
    • mobber eller plager andre, eller utestenges
    • mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. svømme, sykle, kle seg)

    Eller kanskje vi ser og opplever signaler fra foreldrene som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de:

    • i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
    • ikke overholder avtaler
    • ofte lukter alkohol
    • virker likegyldige til egen fremtoning
    • oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare
    • snakker negativt eller nedlatende om barna sine

    Hvem er du?

    Barn/ungdom

    Trenger du selv hjelp, eller lurer du på om andre trenger hjelp?

    I vår kommune finnes det flere å snakke med om bekymringer, tanker, følelser og trivsel. Du skal alltid kunne finne noen å snakke med om hva som helse, enten det gjelder deg selv, en venn eller noen i familiens. Hvis du har god kontakt med en lærer eller en annen voksen, kan han eller hun hjelpe deg, eller den voksne kan finne den hjelpen du trenger. Alle som jobber med barn og unge i kommunen har taushetsplikt og må ha tillatelse fra deg til å involvere andre.

    Nasjonal hjelpetelefon: Alarmtelefon for barn, chat eller ring 116 111

    BaRsnakk chat : Barn av rusmisbrukere, chattetjeneste åpen kl. 17-20.

    Tilbud for ungdommer i vår kommune

    Her har vi samlet en del av nettverket i kommunen som du kan snakke med:

    Skolehelsetjenesten- alle skoler har en helsesykepleier du kan ta kontakt med, som har taushetsplikt.

    Helsestasjon for ungdom- kom for en samtale med helsesykepleier, jordmor, lege, psykolog eller fysioterapeut, alle har taushetsplikt.

    Familierådet - søk støtte, råd og veiledning til dine problemer hos trygge og varme voksne.

    Barneverntjenesten - søk støtte hvis du eller noen du kjenner står i en vanskelig situasjon og trenger hjelp

    Ungdomskontakten - en trygg voksen å snakke med, driver også aktivteter og grupper

    Ungdomsplassen - en uformell møteplass for å treffe ungdomskontaktene og andre ungdommer.

    Krisesenteret - døgnåpent tilbud hvis du opplever vold fra familie eller nære personer

    Kommunepsykolog for barn og unge - tilgjengelig på helsestasjonen annenhver torsdag

    SLT-koordinator - jobber med kriminalitets- og rusforebygging blant unge, kan bidra hvis du eller noen du kjenner trenger hjelp. Karianne Berg: 970 82 960

     

    Voksen (forelder, familie, pårørende, venn, nabo)

    Hvordan går fram med en bekymring for et barn eller en ungdom?

    I Ringerike kommune tar vi alle bekymringer som gjelder barn og unge like alvorlig, enten bekymringen er liten eller stor. Om det er et barn i familien din, i vennekretsen eller i nabolaget det gjelder, så er det godt å ha en voksen som ser situasjonen til barnet og hjelper til at hun eller han får den oppfølgingen som trengs. 

    Du kan ta opp din bekymring til alle i kommunen som jobber med barn. Det kan være lærer/rektor, en ansatt i kommunal eller privat barnehage, helsesykepleier eller barnevernstjenesten. 

    I kommunen jobber vi sammen med barnet og familien for å sikre at grunnlaget for bekymringen blir håndtert gjennom god tverrfaglig samhandling (BTI-modellen; bedre tverrfaglig innsats)

    Her har vi samlet en del av nettverket i kommunen som du kan snakke med:

    Helsestasjonen for barn - kom for en samtale med helsesykepleier, jordmor, lege, psykolog eller fysioterapeut, alle har taushetsplikt.

    Helsestasjon for ungdom - her kan ungdom komme for en samtale med helsesykepleier, jordmor, lege, psykolog eller fysioterapeut, alle har taushetsplikt.

    Skolehelsetjenesten - hver skole har en fast helsesykepleier som har faste dager på skolen.

    Familierådet - søk støtte, råd og veiledning til dine problemer hos trygge og erfarne voksne

    Servicetorget - kan veilede deg til riktig støttetjeneste og sette deg i direkte kontakt med fagpersoner som er tilgjengelige.

    SLT-koordinator - jobber med kriminalitets- og rusforebygging blant unge, kan bidra hvis  noen du kjenner trenger hjelp. Karianne Berg: 970 82 960

    Pedagogisk-psykologisk tjeneste

    Barneverntjenesten - søk støtte hvis du er bekymret for forhold rundt barn/ungdom eller hvis du eller noen du kjenner står i en vanskelig situasjon og trenger hjelp

    Krisesenteret - døgnåpent tilbud hvis du opplever vold fra familie eller nære personer

    Rask psykisk helsehjelp - et lavterskeltilbud til alle over 16 år, unge og foreldre, uten behov for henvisning. Ta kontakt selv per telefon.

    Kunnskap:

    10 smarte tips til alle småbarnsforeldre

    Foreldrehverdag - trygge råd til deg med barn

    Video:

     

    Ansatt

    Hvordan går du som ansatt fram med bekymringen din?

    Som ansatt er du pålagt å handle hvis du opplever en bekymring knyttet til et barn eller en ungdom. Det kan være at du er urolig for faglig/motorisk utvikling, trivsel i barnehage eller skole, helsesituasjon, livssituasjon, familieliv og lignende som kan ha innvirkning på barnet/ungdomen og hans/hennes utvikling. 

    Benytt deg av handlingsveilederen i BTI for å sikre rett framgang i situasjonen.

    Barn som pårørende:

    e-læringskurs for helse- og omsorgspersonell i kommunen 

    Digitalt opplæringsprogram for samtaler med barn:

    Snakke sammen

    Vold og seksuelle overgrep mot barn:

    Et nettkurs for deg som jobber i barnehage eller skole

    Relevante tjenester knyttet til barn og unge i kommunen: 

    Helsestasjonen for barn

    Helsestasjon for ungdom

    Barneverntjenesten

    Krisesenteret

    Familierådet

    Kommunepsykolog for barn og unge

    Pedagogisk-psykologisk tjeneste 

     

    Hvorfor tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid? Se filmen om Stian:

    Samhandlingsmodell- innsats for barn og unge på alle nivå 

    Tverrfaglig fokus, tidlig innsats og rett hjelp til rett tid skal være gjennomgående på tvers av tjenester og nivå i kommunen.

    Sentrale føringer

    Det finnes en rekke forskrifter, nasjonale rapporter og retningslinjer som regulerer og legger føringer for Ringerike kommune sitt tjenestetilbud til barn og unge.

    Dette er noen av de viktigste:

    Sentrale strategier og handlingsplaner

    Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse

    Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.

    Trygge foreldre - trygge barn. Regjeringens strategi for foreldrestøtte.

    Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

    En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom

    Sentrale kunnskapsrapporter

    NOU 2017: 12 Svikt og svik: Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

    NOU 2015: 2 Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

    Kunnskapsgrunnlag - metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. Helsedirektoratet (2018)

    Hadde vi fått hjelp tidligere hadde alt vært annerledes. Barneombudets rapport om barn og unge utsatt for vold og overgrep

    Ungdoms erfaringer med vold og seksuelle overgrep : En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år (2019) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

    Statlige veiledere

    Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

    Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

    Barns trivsel - voksnes ansvar: Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen

    Forskrifter til lovverk

    Forskrift om kommunens helsefremmede og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

    Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

    Stortingsmeldinger

    Meld.St.6. Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

    Meld.St.15. Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve

    Annet

    I trygge hender. Helsesykepleiernes materiell som benyttes på helsestasjonen for å forebygge, avdekke og avverge vold.

    SLT-håndbok

    Verdiskapningsteam

    Lokale føringer

    Ringerike kommune har følgende føringer for det arbeidet de ulike tjenestene i kommunen skal utføre i sitt arbeid med barn og unge:

    Kommuneplan 2015-2030

    Budsjett og handlingsprogram 2021-2024

    Folkehelsemeldingen 2013-2030 - Helse i alt vi gjør

    Rusmiddelpolitisk handlingsplan (kommer)

    Handlingsplanen - fra ord til handling

    Trivselsplanen for kommunale barnehager

    Handlingsplan for trygt og godt psykosoialt barnehagemiljø

    Strategiplan mot barnefattigdom - Bedre levekår blant barn og unge

    Rutine og veileder for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep i barnehage

    Rutine og veileder for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep i skole

    Veileder for vold i nære relasjoner

    Trivsel i Ringeriksskolen

    Sammen skaper vi Ringeriksskolen

    Samarbeidsrutine skole og barnevern

    Samarbeidsrutine barnehage og barnevern

    Handlingsplan SFO

    Kompetanseløftet Være Sammen

    Mitt valg i skolene - skal implementeres i skolene

    Implementeringsplan for samhandlingsmodellen

    Samhandling flerfaglig

    Tverrfaglig samhandling har avgjørende betydning for den tidlige innsatsen for risikoutsatte barn.

    Gjennom tverrfaglig samhandling får tjenestene bedre og gjensidig forståelse og oversikt over hverandres oppgaver og ansvar. Slik blir de blir bedre til å koordinere innsats og ansvar for at oppfølgingen blir mer helhetlig og sømløs. 

    "4 år trygg og klar"

    Fagteam i skoler

    Overgangsrutiner

    Samarbeidsrutine skole og barnevern

    Samarbeidsrutine barnehage og barnervern

    Rutine og veileder for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep i barnehage

    Rutine og veileder for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep i skole

    Handlingsveileder "Fra magefølelse til handling"

    Oversikt over tverrfaglige team og møtefora

    Hjelpeinstanser

    Individnivå - den enkelte ansatte i møte med tjenestebruker

    Handlingsveileder "Fra magefølelse til handling"

    Brukermedvirkning

    Kommunenivå 

    Brukermedvirkning handler om at brukere skal ha innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Medvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke.

    På kommunenivå skjer brukermedvirkning gjennom:

    • kommunestyre
    • ungdomsråd
    • integreringsråd
    • råd for funksjonshemmede
    • eldreråd
    • kartlegginger og brukerundersøkelser

    Tjenestenivå

    Medvirkning vil si at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår brukerens utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon hvor alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.

    Kvalitet i møte med hjelpeapparatet for brukerne vil si:

    • å bli tatt på alvor
    • å bli møtt og behandlet med respekt
    • å føle tillit og trygghet
    • å få hjelp når behovet er der

    På tjenestenivå skjer brukermedvirkning gjennom:

    • FAU og SU i barnehager og skoler
    • foreldremøter
    • foreldresamtaler
    • brukerundersøkelser
    • elevråd

    Individnivå

    Brukermedvirkning innebærer at brukeren ses på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordring. det viktigste i møtet er god kommunikasjon hvor alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.

    I tillegg har brukermedvirkning en egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli møtt med respekt og verdighet.

    På individnivå sikrer vi brukermedvirkning på følgende måte:

    • foresatte/ungdom skal delta på tverrfaglige møter
    • tidlig involvering av foreldre og barn i BTI-modellen
    • utviklingssamtaler i skolen
    • foreldresamtaler i barnehagen
    • barn og ungdom skal få uttale seg i saker som omhandler dem, og deres mening skal vektlegges (FN's barnekonvensjon) 
    • 4 år trygg og klar - kartlegging og samarbeidsmøte med foresatte, barnehage og helsestasjon
    • barnehagen ivaretar barns rett til medvirkning jmf. rammeplanen
    Dokumentasjon og evaluering

    Kommunenivå

    Med bakgrunn i analyse av dokumentasjon som kommunen henter inn, vil tjenester og tiltak bli evaluert på kommunenivå. Dette kan være:

    • kartlegginger (for eksempel; ungdata-undersøkelsen, folkehelseoversikt)
    • tertialrapporter
    • årsmeldinger
    • tilsyn og revisjon (av kontrollutvalg eller Statsforvalteren i Viken)
    • internkontroll gjennom kvalitetssystemet KF kvalitetsstyring

    Tjenestenivå

    Dokumentasjon og evaluering er viktige elementer i hvordan vi samhandler og hvordan vi opplever samhandling mellom tjenestene. I vår kommune har vi følgende systemer for dokumentasjon og evaluering:

    • virksomhetsplaner og lederavtaler
    • KF kvalitetsstyring
    • Avvikssystem
    • dokumentasjon og evaluering i BTI-modell
    • BTI-undersøkelsen
    • brukerundersøkelser
    • kompetanseplaner i enhetene
    • personalmøter, foreldremøter, ledermøter i virksomhetene

    Alle disse faktorene skal gi godt grunnlag for å evaluere og justere kommunen sitt arbeid.

    Individnivå

    Ringerike kommune har en digital handlingsveileder med tilhørende verktøy som ansatte i vår kommune skal benytte når de jobber med barn og unge. Målet med handlingsveilederen er rett hjelp til rett tid, tidlig foreldreinvolvering, dokumentasjon og evaluering, og at barnets stemme alltid skal være en del av prosessen.

    Handlingsveilederen "fra magefølelse til handling" skal være med å sikre en felles praksis omkring arbeidet med risikoutsatte barn og unge i Ringerike kommune.

    Ulike nyttig verktøy i prosessen er:

    En veileder "fra magefølelsen til handling"

    Hvordan jobber vi med barn, unge og deres familier?

    Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er en modell som beskriver samhandlingen og innsatsen i og mellom tjenester for gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. Den skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og brukerinvolvering. 

    Modellen er utviklet av Helsedirektoratet, og Ringerike kommune skal innføre den for å sikre tidlig og god oppfølging av barn, unge og deres familie.

    Handlingsveileder BTI Ringerike

    Hvorfor tidlig innsats?

    Tidlig innsats handler om å forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet/ungdommen/familien.

    Samordnede tjenester

    Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og ikke minst framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, tjenester for ungdom, SLT-koordinator) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker. Med en klar struktur bidrar BTI-modellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.

    Brukerinvolvering

    Brukerinvolvering handler om at modellen er basert på at bruker/foreldre/foresatte/barn i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen på et problem. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale tjenestene skal samhandle med foreldrene/brukerne gjennom hjelpeprosessen, og at de skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått. Brukerinvolvering innebærer også at foreldre på eget initiativ kan involvere kommunale tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn.

    Involveringen av foreldre har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere det overordnede ansvaret foreldrene eller andre foresatte har for egne barn. Det faglige dreier seg om at foreldrene ofte er en avgjørende aktør, og hjemmet en viktig arena, i det forebyggende arbeidet med barn og unge.

     

     

    Familiens hus

     

    Familiens Hus skal arbeide med forebygging og oppfølging av barn og unges psykiske helse i tett samarbeid med familie og nettverk. Familiens Hus skal være et tverr-etatlig kommunalt tilbud innenfor helse og oppvekst. Målet er "en dør inn", og helhetlige og familiestøttende tjenester i ett og samme hus.

    Besøk Familiens hus' nettside

    Oversikt over tilbud til barn, unge og deres familier

    Her finner du en oppdatert liste over hjelpetilbud til barn, unge og deres familier i Ringerike kommune. Listen skal gi deg som ungdom eller foresatt en oversikt over hvilke tilbud som finnes og hvem du kan kontakte. Den kan også være et hjelpemiddel for deg som jobber med barn og unge i Ringerike, for å se på sammen med dem og deres foresatte ved behov for hjelpetilbud.

    Oversikt over tilbud og tiltak til barn og unge

    Les mer

    BTI - Bedre Tverrfalig Innsats på forebygging.no

    Nasjonalfaglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (Helsedirektoratet)

    Har du innspill til denne siden?

    Da vil vi gjerne høre fra deg!

    Ta kontakt med prosjektleder Vibeke L. Malvik

    Siste endret: 07.10.2021

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?